Tror du at du er noe??



 

Jeg tror faktisk i dag at jeg er noe, akkurat slik som deg..Ett menneske på godt og vondt . Derfor tror jeg også at mine kjære er like mye verdt som alle andre mennesker og fortjener derfor å bli husket. Men hadde noen spurt meg i dei mørkestetimene i mitt liv , så hadde nok svaret også blitt heilt annerledes. Jeg har nemlig følt meg så mislykka som det er mulig å få bli, og enda har jeg slike stunder.men det går lenger tid mellom hver gang, og jeg faller ikke så dypt lenger..

Skal jeg derimot vente til jeg slutter å tryne, så hadde jeg aldri kunne skrevet ett eneste ord, for jeg tror at det ligger menneskets natur?? I alle fall kjenner jeg ingen som ikke gjør det. Jeg har heller ingen tro på at noen er født med blått blod, mer verdt enn andre,men at noen har spesielle jobber , er helt sikkert, og noen har ikke samme valget heller , der ved fødselen??Slik som kongelige f.eks.

jeg har også en sterk tro på at alle menneskebarn er født gullende ren. Jeg tror faktisk at ingen er født ondskapsfulle f.eks. Men der i livets skole erfarer vi helt forskjellige ting, som former hver eneste en av oss. 

Mine erfaringer inkludert dei faglige, som bla sier at vi alle e født med en sårbarhet i bunnen , som er helt forskjellige, det  stemmer med det fakta at barn som vokser opp i akkurat samme familie, kan være helt forskjellige der, en kan tåle svært Mye mer enn en annen. I tillegg har senere forskning vist at noen er født med ett slags kriminelt gen, der dei har mye større sjangse for ende opp i fengsel sies det. Men IKKE uten en utløsende faktor slik som traumer i barndommen f.eks. 

Det er også fakta at vi mennesker ikkehar peiling på hva største parten av hjernen , hard disken , rommer, og uten tvil er slik forskning veldig spennende, da nettopp hard disken har den overordnede makt i alles liv.

Bloggen har  for meg tre funksjoner, rein terapi for meg sjøl, i tillegg til at jeg har ett inderlig ønske om til slutt å påvirke hele hjelpeapparatet , ikke småtterier nei, men jeg veit at mange kan kjenneseg igjen i det jeg skriver , og at sammen er ett ufattelig godt sted å være. Jeg har virkelig troen på at ett åpnere samfunn er ett bedre samfunn for ALLE. Og da må jeg jaggu meg tørre sjøl. jeg håper også inderlig at min åpenhet kan hjelpe andre i lignende situasjoner, om bare en , ja så var det hele verdt det.

Selv om jeg har vært og kommer til å gjøre det igjen, svært kritisk til enkeltindivid over helel linjen i det offentlige hjelpeapparatet, så ser jeg også min egen sårbarhet, mer og mer klart. Og nettopp der ligger også veien til frihet..??? Og jeg tror det e akkurat her det ligger med alle andre også, i utganspunktet sårbarhet og ikke ondskap..

Det at jeg jobbet som psykiatrisk sykepleier mye lenger enn jeg burde , f.eks. Der slapp jeg å forholde meg til mine egne følelser, når livet aldri slutta å gi traumer.. Dobbeltmoral ?? Uten tvil. Men med å dele min egen  vei, så kan du kanskje du kjenne deg igjen? Hvordan kunne jeg tro at jeg ble troverdigmed å hjelpe andre, når jeg ikke fikk det til sjøl??

og sjøl om jeg aldrihar likt å snakke dritt om andre oppi høyt , så har jeg faktisk gjort det , selv om dritt tankene har vært flere enn det som kommer ut munnen. Så er dei likevel der. Erkjennelse heter det, og er helt nødvendig for å klare å ta nye valg i livet, i alle fall for meg ble det klin umulig å gjøre noe med det jeg ikke så..

Det hjelper ikke at min empati først og fremst har gått til dei som jeg identifiserer meg med, mennesker med alle typer smerteerfaring i ryggsekken sin, jeg har derimot ikke skjønt meg på .. Dei som ikke forstår dette her, og som i tillegg har makt til å drepe, med sine holdninger og utdannelser til å gjøre det ..kanskje med å erkjenne dette , så kan jeg også forstå?? 

Jeg har hele tiden latt være å henge ut institusjons navn , ansatte somjeg har vært eller er forbanna på enda, da saken har vært viktigere for meg å belyse., og jeg ikke har ønska å gå ned på samme nivå...men kanskje  har jeg mer og mer skjønt at vi til syvende og sist alle bare er mennesker. Men hjelpe og trøste, jeg har vært fristet..

Mange nok ganger. Har fremtiden sett særdeles mørk ut, så mørk at jeg ikke har orket å tenke på det engang, ogfremdeles finnes slike øyeblikk. Der jeg stenger døren helt..jeg har vært dronning og særdeles god på å skjule mine egne følelser. Og trodd på det samfunnet oppdro meg og min generasjon til å tro på... Bit tennene sammen , og fortsett..men akk og ve, det fungerte svært så dårlig der på slutten..

heldigvis finnes det en ny generasjon nå, som stiller spørsmålstegn med akkurat det.. ALL ære til dere unge fra tv serien sykt perfekt.. Tenk hvor mange som lider , og tenk hvor mange dere hjelper når dere tør å la fasaden falle..det kreves MYE mer mot å rive den ned enn å fortsette å bære den. All ære til programmer som den hemmelige millionæren eller undercover boss, som helt tydeligbygger broer mellom mennesker , som igjen gjør at fordommer blir knust og erstattet med..visdom..

Bildet her  er tatt på 55 års dagen min i sist november, der jeg etter mange års drømming , bare gjorde det. Mange kalte meg gal eller modig osv. Men mot er for meg å gjøre ting man i utgangspunktet er livredd. Høydeskrekk er ikke min frykt så for meg ble dette en fantastisk og ubeskrivelig opplevelse , og jeg skjønner nå hvorfor fuglene synger. I selveste smilets land skjedde det, Thailand , kanskje er jeg ikke så " fattig " lenger som jeg tror ??? 

Å dele følelsene mine  derimot, slik som på bloggen her krever derimot ALT mitt mot.. Men jeg tok sats og hoppet likevel, jeg ønsker mentalt å bli like fri som jeg fysisk ble på bildet.

jeg har derimot hatt lange perioder med skrivetørke, så hvor jevnt jeg kommer til å være her inne, aner jeg ikke, jeg har ikke hatt overskudd..

jeg har derimot begynt å få svært store håp for fremtiden.. Jeg har i perioder opplevd en takknemlighet som er ubeskrivelig og helt fremmed .. For den gang jeg følte jeg hadde ALT , så tok jeg også slike ting som helse, familie jobb osv, som en solid selvfølge. 

Jeg har ett inderlig ønske for samfunnets fremtid ,og det  er bla Anna  mental trening skal bli like normalt Og viktig som fysisk trening er i dag. Ett overgrep er og blir ett overgrep enten det skjer privat eller i det offentlige rom, og da er skyldsspørsmålet soleklart..MEN for å få få ett liv igjen , så måtte jeg se innover ..for om min lykke skal være avhengig av hva alle andre sier og gjør, så vil mitt liv for evig bli en karusellen tur, helt avhengig av alle andre.. Der jeg er nå, ser jeg dette klart, det handler ikke om hva livet gir på akkurat D et punktet , men om hvordan jeg takler det..jeg har heller ikke litt makt til å forandre ett helt samfunn, men med å tørre sjøl, så kan jeg kanskje , kanskje påvirke??  

Om mental trening blir ett fag.. I ALLE skoler som utdanner mennesker som i utgangspunktet skal hjelpe andre, som i utgangspunktet har stor makt over andre, ja DA har jeg stor tro på fremtiden.. men først må jeg tørre å gå veien sjøl..

jeg tar sats igjen...og HOPPER?. for veien min blir visst til når jeg går meg vill!!

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

55, Ørskog

ETT NYTT KAPITTEL..Veien videre..Det handler om livet og det å leve det, det handler om det å overleve ekstreme utfordringer, traumer, som livet kan gi..frem til i dag, har mye av det jeg har delt også vært farget av en enorm smerte , som har fått frem både sinne og andre følelser som jeg ikke engang har vært bevisst..Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år, i arbeidslivet i 33.Om jeg hadde visst litt av det livet ville gi meg på veien, så hadde jeg nok valgt ett annet yrke..Jeg har.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.I tillegg utsatt for vold og overgrep..Pga dette så har jeg også møtt hjelpeapparatet i alle mulige varianter, og selv om jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker der som støtter og løfter opp, heler og redder liv, så har jeg også opplevd det stikk motsatte.direkte overgrep, desse overgrepene har jeg nok brukt mest energi på å komme over,etter dødsfallene, da forventningene til det å få hjelp, var så store og ble så knust på veien.. ..Det hele dreier seg om ...mennesker..enkeltindivid ..og derved også graden av sårbarhet.hver enkelt har ..ofte på det ubevisste plan...konsekvensene kan derimot bli ufatttelig store...I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for ..Mennesker ..og livet...I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen..Min erfaring til syvende og sist, er at jeg slettes ikke kan gjøre noe som helst overfor hva andre gjør, eller hva livet gir....Det kan derimot kan gjøre alt med, er hvordan jeg selv takler det hele..Jeg er ikke lenger ett offer, men en overlever, selv om jeg enda ikke er "på plass" og tryner fremdeles, så er jeg i alle fall på vei mot frihet igjen!!og ØNSKE om å leve, som har vært særdeles frynsete i kantene i mange år..Om du blir med meg på veien? så kanskje du kjenner deg igjen i noe??Du skal i alle fall være hjertelig velkommen inni min lille verden.

Kategorier

Arkiv

hits