Listhaug!!!

Du og jeg kommer fra samme bygda, ei bygd som har gitt meg fantastiske viktige opplevelser på svært godt og vondt som på mange måter har gjort meg til den jeg er.. Der tror jeg at du og jeg kan være enig , ett vakrere sted finnes ikke. Men der tror jeg også at mange av våre likheter stopper.. I det siste har jeg flere ganger bokstaveligtalt sett rødt , ved flere av dine politiske utalelser i pressen. Først av alt vil jeg si deg, at ingen av mine utbrudd har ment å være personlig. Men en gang snublet jeg og kalte deg Gurina, det beklager jeg på det sterkeste.

Du skal vite at som person så beundrer jeg deg, du har kommet langt , og du har måttet jobbe hardt for det uten tvil. Du må også være veldig sterk for å takle all motstand du har opplevd i det siste, bla fra meg..selv om du også har mange i ryggen.men du skal i alle fall vite at det aldri har ment å være personlig.

Jeg tviler ikke på verken at du har høy IQ eller at du helt klart kan være en flott dame og menneske der privat. Jeg kjenner deg ikke personlig, til det e du for ung eller jeg for gammel, i tillegg til at jeg har bodd borte i 30 år før jeg flyttet tilbake for 3 år siden.

Jeg har i mitt yrke bla jobbet med drapsfolk, jeg tok så klart sterkt avstand fra handlingene deres som er det grusomste ett menneske kan gjøre, likevel hadde jeg ingen problem med å gi dei omsorg, hver eneste en. I alle andre avdelinger jeg har jobbet kan det være deg eller meg man møter da ingen av oss har fått garantikortet utdelt,med hva livet vil gi,  men akkurat på denne avdelingen  hadde samtlige av dei jeg møtte dei grusomste av dei grusomme barndommer. En gang for lenge siden var dei en nydelig liten baby som smilte til verden i tillit. Men noe hendte på veien, smilet ble  borte, viska bort og dei mista seg sjøl.ingen problem for meg å forstå når jeg skjønte det.

Derfor vil jeg også påstå at jeg klarer å se forskjellen , også på deg.på mennesket kontra politikeren..jeg har grublet mye i det siste, på HVORFOR dine ord har truffet meg som smertefulle sverd i det siste. Jeg veit svaret i dag. Jeg har ingen problem med å identifisere meg med flyktningene, der ligger det.

Jeg har bla i årenes løp mista 6 stykker av mine aller kjæreste i deres alder 19-  55 år. Jeg har møtt hjelpeapparatet på godt og vondt i ALLE instanser pga dette, for 4 av mine aller kjæreste har tilhørt annerledes folket . Siden dei er døde , så ønsker jeg å være stemmen deres her på jorden fremdeles. Men også for alle andre som har opplevd lignende overgrep i hjelpeapparatet. Til slutt ble jeg også tvunget til å stå opp og sloss for mine egne rettigheter.. Bare 1 av dødsfallene har jeg kunnet kun konsentrere meg om det å sørge, som er mer enn nok for ett menneske som ser det kjæreste man har ligge der kald og fremmed i en kiste så altfor tidlig, mens hjertet ditt er totalt knust.

For en uke siden holdt jeg og vi på å oppleve det en gang til. Den nydeligste engel du kan tenke deg er ho, 15 år gammel i år. Siden ho var født har hun varmet alle i rommet med sin godhet og smil. Men gråter hun så må hun stort sett inn på sykehus. Hun er født med en sykdom som heter cp, i alvorlig grad, i tillegg til vannhode , som jo ikke er problematisk lenger i vårt samfunn, da hun har fått en shunt, eller som en krane innoperert som skal hindre trykk. Men cp en gjør at ho ikke kan sitte , snakke, gå osv. Så for samfunnet vil hun alltid bli en" utgiftspost som aldri kan bidra økonomisk , for oss som har ho kjær er ho uerstattelige

. Over ett halvt år har hun nå slitt bla med store smerter etter nok ett inngrep. Men smertene skal da gi seg?? Man har trodd det ene og det andre, og flere sykehusopphold har det blitt. Dei to siste gangene fikk pappaen ikke kontakt med henne engang. Ho raste ned i vekt til 24 kilo.pappaen har aleine omsorgen for 2 barn, da mammaen deres, min kjæreste jente som jeg var mor for i 18 år , er død. Den første legen han møtte på sykehuset , siste gang sier bla til han, nå er hun 15 år, du bør få henne inn på institusjon å få deg ett liv. Pappaen trygler om at datteren denne gangen må få en ct. Legen svarer , bare dei alvorlige tilfellene får det, da vil noen andre miste timen sin skjønner du, pappaen peker på barnet sitt som ligger der bevisstløs, og 24 kilo tung i en 15 år gammel kropp, mener du at dette ikke er alvorlig nok?? Legen mener akkurat det. Hva ville du som forelder gjøre om det var deg??

Men heldigvis denne legen gikk av vakt, inn kom en annen lege med akkurat samme utdannelse, MEN med helt andre verdisystem og menneskesyn.i bunnen.Han sier, klart hun skal på ct, og finner vi ingenting der, skal hun også i MR, det skal jeg sørge for. Du drar hjem og hviler deg ( kan du tenke deg hvor mange våkenetter denne pappaen har hatt siste halve året?? ) og tar vare på det andre barnet ditt en stund..eller ikke minst, kan du tenke deg hvor grusomt HO har hatt det i ett halvt år???uten mulighet til å si ifra!!! Ct en viste at shunten har vært lekk og legen slår fast at dette har pågått i over ett halv år.

Hun ble nødoperert den natten, og neste morgen er det vakreste smilet på jord tilbake, HUN er tilbake. Veit du hvor mange ganger denne pappaen har måtte sloss??veit du hvor mange ganger jeg har måttet gjøre det samme?? Mot ENKELTINDIVID i systemet !!! og deres verdier som styrer alt dei gjør selv med akkurat samme papirer, eller i akkurat dette tilfellet hadde han første mye mer utdannelse enn han andre, han var guru, men akk menneskesynet var dødelig likevel...

, Måten man blir møtt på når man ber om hjelp betyr liv eller død i altfor mange ganger, mange nok ganger til at jeg fikk mot nok til å bli blogger. Jeg har også blitt tvungen til å se mine kjære i en kiste , der jeg mener dei fremdeles kunne ha vært i live, bare pga holdninger , menneskesyn og verdier til den enkelte vi har møtt i hjelpeapparatet, og nok en gang hold det på å gå galt..

Derfor Listhaug ser jeg rødt når hjelpetrengende blir møtt med ord som gullstol, lykkejegara og omsorgstyrraniet. Omsorg har aldri hatt så stor status fra før men jeg har aldri møtt ett menneske på min vei som hadde overlevd uten, står man oppi traumer.. uansett hvem det gjelder så lover jeg deg at man aldri kan få for mye. Men man kan absolutt få for lite.

Jeg har to ganger skrevet inn til helse og omsorgs ministere og konkret vist situasjoner som beviser det samme,og jeg vil til min dødsdag hevde at DER ligger det dyreste for vårt samfunn både økonomisk og ikke minst menneskelig. Men dette er det tabu å snakke om fremdeles siden ingen kalte meg inn på teppet og ville høre mer der inne på tinget?

Vi har lange tradisjoner i samfunnet vårt at ingen skal bli dømt før man har fått rettferdig rettsak, og fått lov å forsvare seg, for å kunne kalle seg ett sivilisert samfunn SKAL systemet fungere slik, men jeg veit også at bygdedyret ikke gjør det. Der mennesker man har hatt en flott dialog med deg, plutselig avviser, går en annen vei, det gjør vondt men man dør ikke av det..ikke oss i alle fall??.. Hva har jeg gjort galt??? Hvorfor får jeg ikke vite det en gang??

I min jobb over 22 år har jeg mange  ganger også måttet avvise, selv hvor smertefullt det var, bla i hjemmesykepleien der du har mer enn nok på listen og alarm i tillegg, jeg har fått alarmer der vedkommende har sagt at dei har smerter i hjertet og når jeg kom så sto dei på hodet i fryseren og lurte på hvilke middag jeg ville ha. Jeg som helt fremmed, det var ikke hjerte men ensomhet, og det hadde jeg ikke tid til, der andre lå å ventet på morfinsprøyten osv.det var svært smertefullt å gå når du hørte hulkene vbak deg, men lykkejegara var dei ikke.

Jeg har møtt mange hundre hjelpetrengende på disse årene , og bare en gang har jeg tenkt tanken, lykkejeger , en som ønsket å være i psykiatrien da fengselet ble for tøft , han hadde gjort en ugjerningen som hadde svært lav status, han ble sendt UT, og det med rette. KLART vi ikke kan hjelpe alle som banker på vår dør, og KLART det også kan finnes kjeltringer blandt dei som hos oss.. Men først fortjener dei ei rettferdig saksbehandling som tradisjonen i vårt samfunn er!!!??jeg har FULL forståelse over  at vi i vårt lille land ikke kan hjelpe alle,

Hvor mange vi klarer har jeg heller ikke peiling på, men jeg tenker at alle TRYGGE land kanskje bør samarbeide der ?? FN har kommet for å bli, og ikke sitte på hver vår tue der?? Hvor mange prosent klare vert enkelt land???i forhold til  antall innbyggere???økonomiske situasjon for landet???osv..??

Eller hjelpe dei der dei er?? Hellas som er ett konkursland har tatt imot 62000 bare i januar måned, har dere sendt penge dit?? Kanskje våre problemer e små likevel på akkurat det området??

Som du ser så kan jeg ikke love å holde kjeft ang disse saken, men jeg prøver virkelig å bruke dei politiske utsagnene som utgangspunkt og IKKE deg som person. Jeg kjenner også at mine smertefulle opplevelser gjør meg også arrogant under denne debatten og det beklager jeg sterkt og skal jobbe med saken, men når disse avvisningene og ordene du bruker dukker opp, ser jeg på rekke og rad mennesker i hjelpeapparatet for meg og den store forskjellen er holdninger, må måten dei blir møtt, som kan bety stor smertelindring eller døden for den enkelte som ber om hjelp

..Jeg har i debatten blitt beskyldt for mye rart deriblant muslimelsker, sannheten er at jeg aldri kunne hagiftet meg med en praktiserende muslim, men ei heller med en praktiserende kristen , til det krasjer det for mye med min tro..jeg har derimot møtt og kjenner flere muslimer, en som kalla meg sin norske mor bla. Jobba ræva av seg her i landet, men likevel aldri helt blir norsk, og ikke lenger er han en av sine i sitt hjemland da han har vært her i landet for lenge også...ikke lett å være mellom to stoler i alle fall!!!

Jeg har møtt norske som ikke spiser svin og muslimer som gjør det, og alt i mellom. Men uansett hvem menneske jeg har møtt så er vi først og fremst individer og ikke en masse, heldigvis.og slik bør også ALLE bli møtt enten dei blir i 2 dager eller resten av livet..Eller når  vi møter dei i alle kroker av hjelpeapparatet...

selv om jeg aldri vil kalle meg kristen så mener jeg bestemt at en setning i den boken der kunne ha skapt fred på jorden, vær mot andre slik du vil andre  skal være mot deg.. Og det utelater vel generalisering  i alle former?? alla kvinnfolk er slik og alle mannfolk sånn ?? Eller alle med frakk slik og alle med skjerf sånn???alle med Volvo eller sykkel ???

Jeg veit i alle fall hvordan meg og mine ønsker å bli møtt når vi skriker om hjelp!!! Men som medmenneske Listhaug ønsker jeg deg det aller aller beste , akkurat det samme som jeg ønsker for alle mennesker ..det vanskeligste f.eks en lege må gjøre er å gi en pasient dødsdommen..HVORDAN han gjør det har alt å si både for pasienten og dei pårørende for resten av tiden man har igjen..Så Listhaug , du har en veldig tøff jobb for tiden, en viktig en også, og jeg ønsker deg all mulig lykke til.. 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

55, Ørskog

ETT NYTT KAPITTEL..Veien videre..Det handler om livet og det å leve det, det handler om det å overleve ekstreme utfordringer, traumer, som livet kan gi..frem til i dag, har mye av det jeg har delt også vært farget av en enorm smerte , som har fått frem både sinne og andre følelser som jeg ikke engang har vært bevisst..Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år, i arbeidslivet i 33.Om jeg hadde visst litt av det livet ville gi meg på veien, så hadde jeg nok valgt ett annet yrke..Jeg har.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.I tillegg utsatt for vold og overgrep..Pga dette så har jeg også møtt hjelpeapparatet i alle mulige varianter, og selv om jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker der som støtter og løfter opp, heler og redder liv, så har jeg også opplevd det stikk motsatte.direkte overgrep, desse overgrepene har jeg nok brukt mest energi på å komme over,etter dødsfallene, da forventningene til det å få hjelp, var så store og ble så knust på veien.. ..Det hele dreier seg om ...mennesker..enkeltindivid ..og derved også graden av sårbarhet.hver enkelt har ..ofte på det ubevisste plan...konsekvensene kan derimot bli ufatttelig store...I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for ..Mennesker ..og livet...I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen..Min erfaring til syvende og sist, er at jeg slettes ikke kan gjøre noe som helst overfor hva andre gjør, eller hva livet gir....Det kan derimot kan gjøre alt med, er hvordan jeg selv takler det hele..Jeg er ikke lenger ett offer, men en overlever, selv om jeg enda ikke er "på plass" og tryner fremdeles, så er jeg i alle fall på vei mot frihet igjen!!og ØNSKE om å leve, som har vært særdeles frynsete i kantene i mange år..Om du blir med meg på veien? så kanskje du kjenner deg igjen i noe??Du skal i alle fall være hjertelig velkommen inni min lille verden.

Kategorier

Arkiv

hits