Det "personlighets"forstyrra hjelpeapparatet!!!

Foto: FB

Ja, jeg provoserer , og det var meningen, samtidig mener jeg det på ramme alvor..Personlighetsforstyrrelser er ett samlebegrep for flere lidelser der svært ofte store traumer i barndommen, eller stor sårbarhet i individet, som vi alle er født med i større eller mindre grad. , eller en kombinasjon kanskje av flere ting ligger bak.I tillegg kan det være en del av utvikllingen til oss alle, der i ungdomstiden, når det er veldig mye lettere å se verden på en mer sort hvitt, måte enn den egentlig er. Det er også en av grunnene til at flere psykiatriske lidelser ikke bør diagnostiseres nettopp i for ung alder, da særdeles mange kunne ha fått det på papirene sine, det som kan være en helt normal del av utviklingen.. Det var derfor på ingen måte meningen å holde ett foredrag om nettopp diagnosen..Det finnes også mange symptomer, der en av de er sort ,hvitt tenking ..Nettopp derfor tok jeg det med denne gangen i overskriften.

Jeg har levd i 54 år nå, og har derfor fått med meg en del utvikling innenfor samfunnet vårt, i tillegg til over 20 år rundt om kring i systemene , hjelpeapparatet, og særdeles mye livserfaring i form av traumer sjøl..Jeg har sett flere viktige reformer kommet og gått, og når jeg ser tilbake på de, synes jeg virkelig de baserer seg svært mye nettopp på sort, hvitt tenking..Der diagnoser, eller tilstander skal plasseres i bås, og der mennesker formelig drukner nettopp pga av dette..

Den første jeg var med på var nedbyggingen av sykehjemmene og oppbygging av hjemmetjenesten som det heter i dag. Jeg var ansatt i hjemmesykepleien der tidlig på 80 tallet , da dette var helt nytt.. Tanken bak far fjong nok , alle eldre skulle få lov å bo hjemme..Den virkelige verden var derimot ikke så sort hvitt...Det finnes 24 timer i ett døgn, er du heldig så får du kanskje hjelp 10- 15 timer i uken, hva om du da ikke har pårørende??? eller har slag så du ikke klarer å gå på do engang, eller er dement og glemmer platen??Jeg har ofte gått med hjertet i halsen fra ett sted og låst døren, vel vitende at ingen kommer innom før neste person med nøkkel..Jeg har sett eldre mennesker falle sammen på gulvet og grått sine modige tårer da det største ønsket deres var å få en sykehjemsplass, og du bare vet at det ikke vil skje før noen dør.Jeg har sett hjerteskjærende sener....Der tidlig på 80 tallet gikk vi rundt å banket på dører for å informere de eldre hva hjemmesykepleien var..Vi var vel 3 ansatte om jeg ikke husker feil, der i hjembygden min..Gud veit hvor mange stillinger det er i dag??Og de springer som en gal, og mange går hjem med verdens dårligste samvittighet i tillegg..Det gjorde i alle fall jeg noen få år senere da jeg jobbet i en større by, med akkurat det samme..

Så kom hvpu reformen, DVs de psykisk utviklingshemmede, som det het da, skulle alle få rett til å bo i egen bolig..Det ble lagt under hjemmesykepleien så klart fikk vi ikke noen flere stillinger, og min dårlige samvittighet steg noen hakk til.. Jeg glemmer aldri ett søskenpar, de hadde bare ansatte hos seg om natten. Hva tror du skjedde på dagtid da???Jo , de sov..Klart de ville være oppe om natten når det var noen andre der. men finnes det så mange aktivitets tilbud om natten da??? Kino, ut å spise osv??? Nei..Jeg kom inn døren, vekket de  og gav de medisiner, jeg hadde ikke på noen måte tid til å bli, til å se de, snakke med de osv..For der visste vi det lå mennesker og ventet på morfinsprøytene sine, insulin, mennesker med slag, demente, noen på slutten av livet sitt med kreft osv..Overgrep??? uten tvil..

Så har vi psykiatrien da, og med det mener jeg ikke bare psykiatrien bokstavlig ,men det faktum at vi alle har en psyke, og at vi henger sammen. Som tidligere nevnt, så har helsevesenet hatt rutiner som er preget av det samfunnet mener er sannheten , og med utvikling og det å se tilbake kan bli fryktelig galt en dag..Slik som barna som i min tid ble lagt inn på sykehus og ikke fikk ha foreldrene sine tilstede..Begrunnelsen var at de kunne føle så mye.. det kunne bli så traumatisk for de.. når foreldrene dro. jeg fikk selv en opplevelse akkurat på det område, og jeg husker det særdeles godt da jeg måtte gjemme meg under dynene for å ikke vise tårer..Og de med dødfødte barn som ikke fikk se barna sine engang , ikke fikk en grav å gå til ...som rutine inni 80 tallet..intensjonen var den samme, de mente bestemt den gangen...samfunnet vårt, at å legge lokk på følelsene hjelpte folk til å komme fortere videre...SÅ mange traumer oppsto akkurat med slike holdninger..

Heldigvis går verden videre..Slik ble det grunnlaget for å begynne å snakke om følelser , da noen fant ut at dette direkte ble overgrep..Så har vi da snakket om følelser siden 80 tallet en gang..En eller annen plass på denne veien fant noen kloke hoder ut at det å snakke om følelser på ingen måte er det samme som å føle de..Man kan snakke seg blå fra halsen og opp og enda ikke få kontakt med en eneste følelse..

På mitt opphold på Modum Bad i fjor ble derfor min overraskelse stor da en av de i ledelsen, som forsker på mennesker sier.. : Historiene er ikke viktige, det er følelsen bak som er viktig for klarer du å føle bak, så vil det skje en kjedereaksjon, der alle traumene kommer på plass???Er du ikke riktig klok tenkte jeg..Sort ...hvitt igjen???

Hvordan i granskauen tror du at mine følelser for de jeg har mistet kan settes på plass med en kjedereaksjon???? Svaret er NEI..Klart jeg ser poenget i f. eks...følelsene bak ett eller flere overgrep( det å sette på plass skyld for eksempel) i samme gate.kan ryddes opp i som en kjedereaksjon... dog ikke selve overgrepet....men i mitt tilfelle,  var det bla. enkeltindivid jeg mistet..som hadde hver sin plass i min historie, som var særdeles viktige ..i livet mitt...Kan savnet forsvinne ..noen gang???

Spar meg er du snill!!!!!! NEI, alle eldre mennesker har ikke samme behov,er ikke like, det som fungerer for en kan bli særdeles feil for en annen..Vi visste asvært tidlig at eldrebølgen ville komme., hvor mange eldre tar sitt eget liv ???det er faktisk en del av de, men de gjør det med medisiner som de samler opp, ensomhet heter det svært ofte, mangel på verdi fra samfunnets side også...bare en utgiftspost??? Tenk all erfaring mange av de sitter med som kunne ha komt samfunnet til gode??? Alle psykisk utviklingshemmede , har ikke samme behov, de som fungerte svært godt fikk ett veldig mye bedre liv, de som trengte mye hjelp fikk til dels det mye verre.

Alle som mister babyer er heller ikke lik, for ikke lenge siden leste jeg at flere opplevde i dag at de blir tvungen til å se barna sine...NEI det er heller ikke rett..men de bør få tilbudet, og helsepersonell bør respektere svaret..Det finnes de som angrer også i ettertid fordi de ikke så, da går det an å ta bilder fra sykehuset sin side...

Mennesker kan derimot ALDRI bare bli en diagnose..Det er menneskene bak diagnosene som, bør bli sett..Verden er ikke sort hvitt , og vil aldri bli det..Jeg  digger Ole Brum..Ja takk begge deler sier han..Historiene ER viktige , men det samme er det å få følelsene ut..Diagnoser er viktige, om diagnosene gir status og hjelp til den som får de vel og merke..men mennesket bak er viktigere..

Alle narkoman er IKKE like,alle fra Oslo er heller ikke like..uansett hviken diagnose man får,eller hvilke hylle man blir plassert på, så er man ett menneske først og fremst og bør bli behandlet som akkurat det.. Alle som jobber rundt om kring i systemene ligeså..Særdeles mange gjør en god jobb, og det må vi aldri glemme..Så er vi alle mennesker som kan drite oss ut, og det må vi heller ikke glemme og det kan man lære mye om ,ved å erkjenne det... Om dette innføres i utdannelsene også..Det å bli bevisst sin egen sårbarhet og når denne kan gå utover de man skal hjelpe... Og til slutt har man de som aldri burde jobbet med mennesker også..hva gjør man med de???Som kan direkte skade mange i løpet av en lang karriere , også medarbeidere

..Så MÅ sort, hvitt tenkingen bort..i alle fall fra systemets side..Om systemet ønsker det bort i andre sammenhenger, slik som de som vil legge ned barnevernet fordi de har hatt dårlige erfaringer sjøl, er jo like farlig, som ikke forandre det..En liten gutt døde nylig, da barnevernet ikke gjorde jobben sin, og mange lever med store konsekvenser av feile bedømminger derifra.. Men barnevernet bør legges ned den dagen det ikke er behov for det lenger.og det veit vi kan bli lenge til...Mye galskap skjer, og MYE bør forandres, men å bla legge ned er like farlig som å la det skure og gå fremdeles..bort med sort hvitt og frem med individer, for det er der fargene befinner seg..

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

54, Ørskog

Utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.Har opplevd hjelpeapparatet både svært positivt, MEN også mange OVERGREP,pga HOLDNINGER til enkeltindivid i systemet.I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for .I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen....Jeg ønsker svært gjerne kontakt med andre også.kanskje DU???Man trenger alle gode hjelpere i systemet som man kan få, og jeg tror på ingen måte problemet har bare en årsak eller bare en løsning.heller som jeg også vil blogge om, samfunn og historie...Men jeg opplever,at det mangler en viktig brikke i skolene som utdanner hjelpere også.JEG mener mennesket bak tittelen er den viktigste ressursen i hjelpeapparatet. , og det mennesket trenger også vedlikehold..Men jeg har opplevd at det er like stor forskjell på holdninger på ansatte i det offentlige som på øvrige mennesker i samfunnet vårt, og får man da stor makt i forbindelse med utdannelsen, fordi man ikke snakker om eller lærer om det..kan dette føre til overgrep overfor de man skal hjelpe..Dette får man ikke lære noe om på skolene,og da heller ikke konsekvensene..som i min verden kan bli dødlige.Det er svært vanskelig å gjøre noe med det man ikke ser..Jeg baserer bloggen på EGEN ERFARING...Derfor vil jeg også gjerne ha kontakt med POLITIKERE, Du finner meg også på mail adressen min..aasekarink@gmail.com og jeg blir svært glad for tilbakemeldinger..både positiv og negativ.Har en drøm om å holde foredrag der ute...både på engelsk og Norsk, så ikke vær redd for å kontakte meg??? Jeg har i årenes løp kontaktet 2 helse og omsorgs ministrer , alle høyskoler og universiteter i landet vårt, uten å få innpass til å holde foredrag om emnet...holdninger, sårbarhet blant ansatte og de store konsekv ensene det kan få for de som skal hjelpes.Dette tolker jeg som ett tegn på at temaet er svært så tabubelakt???jeg hold på å gi opp mange ganger også, men så visket noen i øret mitt...Blogg....Derfor bruker jeg blogg for å kanskje nå ut, og mine egne personlige erfaringer for å underbygge disse påstandene ...Jeg har en drøm--om obligatorisk selvutvikling i alle skoler som utdanner mennesker som på en eller annen måte yter tjenester eller gir behandling , omsorg til andre mennesker...Jeg har en drøm opm at alle slike steder får evaluerings skjemaer som skal brukes aktiv til forbedring av tjenesten..Jeg har en drøm om at flest mulig kommer på "rett" hylle , yrkesmessig sett da jeg mener alle mennesker har svært viktige evner..Og om man da kommer på "feil" hylle blir det ikke bra verken for den enkelte ansatte, eller de man skal yte hjelp til.Jeg har en drøm om at nedbemanningene de forskjellige stedene i systemet skal stoppe..Overgrepene bare her har store konsekvenser for brukerene ..Jeg har en drøm om at verdien av ett menneske ikke bare skal måles i kroner og ører, men jeg tror virkelig sterk på at de tingene jeg deler av visjoner til syvende og sist er mye billigere også i kroner for samfunnet...Jeg har en drøm....

Kategorier

Arkiv

hits