Som å være i krig, men bare motparten har våpen..

Foto: Birte Sæterbø

Har møtt to kollegaer som er leger, som har erkjent at de hold på å miste noe av det kjæreste de hadde, da de ikke ble trodd av andre leger..De fikk høre at de så spøkelser på høylys dag, de overdrev osv, fordi dei sjøl var leger..Lærdommen de satt igjen med var klinkende klar..Vi skal ALDRI overprøve pårørende, foreldre osv..det er de som veit best, nå dei ber om hjelp..

Er det virkelig slik at man må erfare noe sjøl for å få spikret inn slik viktig lærdom????Nei, jeg tror ikke det..Men å være trygg nok på seg sjøl til å gi fra seg makt, kan noen ganger være nok.

Eller ydmyk nok til å tenke, jeg sitter ikke her for å dømme, men for å prøve å forstå..

Eller når man ikke klarer å forstå, stille seg sjøl spørsmålet..Hva om det var en av mine aller nærmeste????

Å be om hjelp for så ikke å bli hørt har jeg mange nok ganger opplevd som tortur i alle fall, og jeg er dessverre ikke alene om det..bare disse tre tingene er jeg ganske så sikker på hadde reddet mange liv, der ute i hjelpeapparatet..Ingen av disse tingene handler om hvilke skole mennesker har , som sitter der med makt til å redde liv, eller makt til å....drepe..Alle disse tingene handler om mennesket bak tittelen og deres sårbarhet..

Det er virkelig ett sant helvete å komme krypende til korset å be om hjelp, spesielt når man veit..Hvem møter jeg i dag???Dette betyr det aller meste for den videre..hjelpen..eller det stikk motsatte..

Min historie favner systemene i alle retninger, fra lærere, leger,psykologer, psykiatere,barneverns ansatte,nav ansatte, det favner somatikken, psykiatrien,rusomsorgen,barnevernet,sosialtjenesten..politi og rettsapparat..

Bare det siste der, hvorfor er det så sykt vanskelig å forstå at barn som har vært utsatt for overgrep, fysisk, psykisk eller sexuelt , KAN slite hele livet igjennom OG noen dør av det også..mens rettsapparatet fremdeles håner offerene i tillegg..Med latterlige straffer fra samfunnets side,og særdeles få som blir dømt, der ting fremdeles har større verdi enn ett barn i ytterste nød??? Tror du de føler seg verdsatt av samme samfunnet da???Forstått, løftet opp, får hjelp???Eller skjønner du at ting henger sammen og at enkelte faktisk ikke orker mer..grusom smerte???Bare settingen som 170000 barn lever under i vårt samfunn hver eneste dag...mobbing....veit vi kan i ytterste tilfeller ta liv...hva gjør du når du møter en lærer som bagataliserer..Når du sier...barnet mitt blir mobbet og lever i ett helvete???Hva skal vi gjøre???Når skolen nekter å erkjenne og snur seg bort???

Jeg utfordrer akkurat DEG ja, hva gjør du?? Hva hadde du gjort om det var dine barn???

Derfor kunne jeg ha gått på møte flere ganger i uken, bare i fordkjellige  interesseorganisasjoner, pressgrupper.Da mine erfaringer favner ufattelig mange der...Tenk om alle kunne ha slått seg sammen ??Hvilke makt hadde man ikke da fått til forandring???Det hele handler om mennesker, og det handler om holdninger, sårbarhet hos de som skal hjelpe..hvorfor i alle dager skal det da være ett så vanvittig stort tabu???

Det oppleves akkurat slik, man er i krig men bare motparten har våpen..Når man  da går inn ufattelig mange dører, og trygler om hjelp, og møter  en horde av mennesker, med makt...Dette er ett digert våpen kan du tro..og det tar maaange liv..Eller det stikk motsatte i form av at man kan få denne hjelpen som redder liv, bare i form av HVEM man møter der...

Mammaen til min nydelige fostersønn som diktet her før handlet om, er en av de som i maaaaaange år ba om hjelp og banket på utallige dører.Helt fra gutten ikke var fylt 3 år..Det eneste jeg selv kunne gjøre for han, var å banke på dører sjøl, akkurat slik som ho..Med akkurat samme resultat også..Bør ikke det være en diger skam for ett såkalt intelligent demokratisk samfunn???Med så mange mennesker med svært høy utdannelse...til å hjelpe???

Derfor veit jeg at dette direkte oppleves som tortur, bare med å høre på henne, visste jeg det..Angsten stiger, for vi som kjenner, veit at resultatet blir dødelig om ikke noen dører åpner seg opp..

STATUS: Tror du denne mammaen hadde blitt møtt på samme måte om sønnen hadde hatt en hjertelidelse???NEI, da hadde dørene åpnet seg faderlig fort også..Men andre særdeles smertefulle lidelser har akkurat samme resultat om de ikke blir behandlet..Mange blør,der ved gravene..HVORFOR fikk vi ikke hjelp?????Min kjære nydelige fostersønn  hadde nok helt klart lidelsen ADHD, det samme som min lille bror..For meg , to ubegripelige og knusende dødsfall, men likevel litt mer forståelig i 81 enn i 2001, da denne lidelsen ikke eksisterte da..Med påfølgende behov fra enkelt mennesker i hjelpeapparatet å dømme...det man ikke forstår...tror du din psyke hadde blitt preget av en lidelse i mange år, der du ikke hadde blitt hørt??Enten det dreier seg om deg sjøl eller noen du elsker, som du sakte men sikker blir truet til å se på gå til grunnefor så å dø..Hvordan hadde DU taklet akkurat det???

Man sitter der å føler at man like godt kunne snakket til veggen, man sitter foran ett menneske som ikke forstår, som ikke vil forstå kanskje???som ikke har empati nok til å sette seg inni...andres sko..???Man trasker og trasker rundt i ørkenen på jakt etter en liten oase...som forstår..

Slik mister man håp, og bilde i hodet av en grav vokser frem...Til ett ungt menneske som enda ikke hadde startet med livet!!!!!Om det var kreft dette barnet hadde, hadde man kanskje blitt løftet frem og bært på gullstol??Ja , jeg har også mistet med kreft, men da hadde i det minste alt vært prøvd, og man ble behandlet med svært mye respekt på veien, jeg ble også støttet og løftet opp ...etterpå.Selv om jeg ogdå opplevde der torturen og konsekvensene av akkurat det samme...ikke bli hørt..så var det likevel mange flere hjelpere der som gjorde en fantastisk jobb..

 Tror du man føler seg respektert der i smertehelvete av å be om hjelp???NEI, man føler ofte at man er kriminell i tillegg, for slik blir man behandlet, man føler seg totalt hjelpeløs,man føler seg blottet for verdi, ydmyket på det groveste, strippet for verdighet..fratatt stemmeretten, og prisgitt det mennesket med utdannelsen, makten, som sitter foran en, og ikke har peiling... og man veit...konsekvensen der fremme...død..

..Tror du det oppleves likedan med de andre jeg mistet????NEI; Det var, er.. like ensomt som da dei levde...Hvor lenge skal vi skamme oss i tillegg????Jeg er ferdig med skam, eller rettere sagt, jeg jobber med saken...Jeg kunne aldri blitt blogger, om jeg fremdeles trodde på at jeg hadde grunner til å skamme meg for å være glad i nydelige mennesker som levde litt utenfor A fire, eller hadde lidelser litt utenfor...

Tror du ikke ett menneske med ADHD, ME, Psykiske problemer, har like stort behov for en hånd og holde i ..som folk med hjertelidelser, kreft osv..de "stuereine" lidelsene med andre ord.Kanskje på veien til døden

 Hadde du villet at de skulle bli glemt i tillegg til å skamme seg????Dine aller nærmeste kjære!!!!Som så inni helvete ble sviktet i hjelpeapparatet!!!!At de døde av det i tillegg!!!!

 Da min kjære fostersønn også døde, ble jeg spurt av en kollega hva som hadde skjedd, da jeg leverte sykmeldingen på jobben..Hva døde han av var spørsmålet...Av dårlige holdninger i hjelpeapparatet freste jeg tilbake..Fremdeles er det grunne i mitt hode..En grunn som jeg har sett s¨å altfor mange ganger på nærthold, til å holde kjeft lenger..

Tenk litt historisk her, absolutt alle sykdommer har eksistert,lenge  før legevitenskapen har hatt instrumenter til å håndtere de også..Finnes det fremdeles lidelser som ikke har blitt oppdaget???Skal de som har denne lidelsen kastes i søppelbøtten da?? Eller få ett stempel i pannen, psykisk lidelse??mange har faktisk fått det også gjennom historien, helt uten grunn, men av frykt fra leger , frykt som handler om å erkjenne, dette forstår vi ikke???

Mange andre lidelser befinner seg også i krigsonen blant behandlere også, til en hver tid,slik som ME, der de av legene som tør å tenke nytt og som sammarbeider med andre forskere ute i verden, blir påført håndhjern og truet med å miste lisensen, på tross av alle de menneskene som brøler at de har fått hjelp..LYTT til pasienten sier bare jeg, lytt til pårørende som trygler om hjelp.. 

Nei, enkeltindivid i hjelpeapparaett, legg våpenet ned, begynn å lytt, lær av de kollegaene dine som allerede mestrer dette, heldig vis finnes også de,lær av de store konsekvensene, men det er ikke nok...unge mennesker, barn dør..altfor mange lider..Dette MÅ inn i pensum i alle skoler som ...som lærer opp folk med makt over andre..

Konsekvensene så altfor mange av oss lever med i denne krigen er og blir død..Akkurat som i andre kriger..Man har kanskje kriget i mange år også, og man veit at man kan ikke vinne helle men gir  ikke opp for det....da prisen er altfor høy...det kjæreste du har, ditt liv, eller noen du elsker sitt.....og bare motstanderen har våpen..

 

 

 

 

 

 

 

 

Én kommentar

01.09.2014 kl.11:09

Veldig bra skrevet!
Anonym: Tusen hjertelig takk:) Du har ingen ide hvor mye det varmet:)Ikke så mange som kommentere..her hos meg...sukk..

Skriv en ny kommentar

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

53, Ørskog

Utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.Har opplevd hjelpeapparatet både svært positivt, MEN også mange OVERGREP,pga HOLDNINGER til enkeltindivid i systemet.I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for .I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen....Jeg ønsker svært gjerne kontakt med andre også.kanskje DU???Man trenger alle gode hjelpere i systemet som man kan få, og jeg tror på ingen måte problemet har bare en årsak eller bare en løsning.heller som jeg også vil blogge om, samfunn og historie...Men jeg opplever,at det mangler en viktig brikke i skolene som utdanner hjelpere også.JEG mener mennesket bak tittelen er den viktigste ressursen i hjelpeapparatet. , og det mennesket trenger også vedlikehold..Men jeg har opplevd at det er like stor forskjell på holdninger på ansatte i det offentlige som på øvrige mennesker i samfunnet vårt, og får man da stor makt i forbindelse med utdannelsen, fordi man ikke snakker om eller lærer om det..kan dette føre til overgrep overfor de man skal hjelpe..Dette får man ikke lære noe om på skolene,og da heller ikke konsekvensene..som i min verden kan bli dødlige.Det er svært vanskelig å gjøre noe med det man ikke ser..Jeg baserer bloggen på EGEN ERFARING...Derfor vil jeg også gjerne ha kontakt med POLITIKERE, Du finner meg også på mail adressen min..aasekarink@gmail.com og jeg blir svært glad for tilbakemeldinger..både positiv og negativ.Har en drøm om å holde foredrag der ute...både på engelsk og Norsk, så ikke vær redd for å kontakte meg??? Jeg har i årenes løp kontaktet 2 helse og omsorgs ministrer , alle høyskoler og universiteter i landet vårt, uten å få innpass til å holde foredrag om emnet...holdninger, sårbarhet blant ansatte og de store konsekv ensene det kan få for de som skal hjelpes.Dette tolker jeg som ett tegn på at temaet er svært så tabubelakt???jeg hold på å gi opp mange ganger også, men så visket noen i øret mitt...Blogg....Derfor bruker jeg blogg for å kanskje nå ut, og mine egne personlige erfaringer for å underbygge disse påstandene ...Jeg har en drøm--om obligatorisk selvutvikling i alle skoler som utdanner mennesker som på en eller annen måte yter tjenester eller gir behandling , omsorg til andre mennesker...Jeg har en drøm opm at alle slike steder får evaluerings skjemaer som skal brukes aktiv til forbedring av tjenesten..Jeg har en drøm om at flest mulig kommer på "rett" hylle , yrkesmessig sett da jeg mener alle mennesker har svært viktige evner..Og om man da kommer på "feil" hylle blir det ikke bra verken for den enkelte ansatte, eller de man skal yte hjelp til.Jeg har en drøm om at nedbemanningene de forskjellige stedene i systemet skal stoppe..Overgrepene bare her har store konsekvenser for brukerene ..Jeg har en drøm om at verdien av ett menneske ikke bare skal måles i kroner og ører, men jeg tror virkelig sterk på at de tingene jeg deler av visjoner til syvende og sist er mye billigere også i kroner for samfunnet...Jeg har en drøm....

Kategorier

Arkiv

hits