23.05.2013

Foto: Birte Sæterbø

Jeg er virkelig skremt , over generaliseringas spøkelset som herjer vårt land !!! Ordet alle , burde kanskje blitt sletta ?? Heldigvis er ikkje alle Norske som ABB, sjølv om fleire deler hans skremmende filosofi , så kan heldigvis aldri , alle nordmenn bli slik , eller lik!! Heldigvis og takk og pris, for om den dagen kjem så skal jeg begynne å Tro på nissen igjen , like sansynlig er det! Dei einaste som kan bli brukt alle på er nàrkomane, for narkotika er ulovlig ,enda, den einaste gruppa av hjelpetrengende som blir behandla som det, og som mange av oss ønska å avkriminalisere ! Er det derfor det har blitt stuereint å jage dei som laushunda??dog har hundene meir rettigheter her i landet enn det.  Trenger vi virkelig uropatrulje i 2017?? Er det ikkje ro vi treng ?? Omsorg og forståelse?? Alle Muslimer kan heller aldri bli IS , aldri, det er derimot ingen som har mista meir enn dei, nettopp pga terror ! Alle mannfolk er heller ikkje lik eller alle  kvinnfolk, tenk kor kjedelig det hadde blitt?? Eller alle grupperinger i vårt eget samfunn??Alle Romfolk hører også under denne kategorien , alle Romfolk har ikkje bakmenn, prostituert seg ikkje, er ikkje kriminelle , men svært mange av dei er fattige ! hàr ikkje politet i landet vårt generalisert andre grupper oss kjenne?? Har dei hatt rett der??? Bølgene etter behandlinga av tatere og sigøynere i vårt eget land har nettopp lagt seg.. Staten Norge måtte be om unnskyldning og gi masse i erstatning for grusomhetene vårt land utsatte dei for , og hvem vàr det som måtte utføre jobbene?? politiet??la oss heller sammen sette foten ned for kriminalitet, om hudfargen og etnisk bàkgrunn er kvit, brun, gul osv, spille null rolle!! Slik kan også reelle hjelpetrengende få nettopp hjelp og ikkje det motsatte!!Men å synke så langt ned som å BLI kriminell sjøl , med å spytte på og slå ett heilt folkeslag pga av ett tv program??? Det er vel ikkje den veien vi vil gå?? Vi hàr fått egne tanka til å bruke dei!! Når det er sagt så treng oss virkelig politi også, men ett politi som får bruke ressursene sine på dei viktige tinga!  jeg skreiv dette diktet for en lang stund tilbake , med Romfolket i tankene etter at jeg som frivillig hjelpearbeider var der nede i 91!! 

                                                                LYTT

Eg er so trøyt no, eg vil sova...

Steinen er mi seng, ikkje heilt som di stova..

Kjenner du mi tid her på jorda???

Veit du at eg på ditt land stola???

Kroppen min er rusten, men hjarte mitt det slår..

Arra kan ei viskast bort, frå harde levekår..

Eg har dei samme celler, eg hadde og min draum...

Friheit frå eit tyrani, tårer som ein flaum..

Sjå meg inn i auga, sjå at eg er til..

Verdigheit siste åra, er det einasste eg vil..

Fødd nedi kloakken,mora mi var barn..

Før eg visste kven eg var, fanga i eit garn..

Kulde, nød og døden lærde meg å sloss..

Mat og klede henta eg, frå dei rikes boss..

Kjærleik fekk eg føla, for ei stakkars tid...

Mannen min var snill og god, men ung slapp han å li..

4 born oss rakk å få, to er no med han..

Dei andre flyg med koppen sin, for litt brød og vann..

Eg var knappast fire, når mora mi blei vekk..

Tårene dei stivna, sjukdommar eg fekk..

Svolten gnog som rotter,jaga som ein hund..

Det politiske spelet gav oss aldri fred ei stund..

Eg var nesten 8 år, då eg speilbilde mitt såg..

Kven var denne jenta som utarma der låg????

Ingen ville ha meg, ingen ville sjå...

Arbeid fantes ikkje, skule, kun ein draum å få..

Tru meg når eg seier, eg er skapt heilt slik som deg..

Men skular var for rike, ikkje slike som meg...

Eg kan difor ikkje skrive, ei anna held min penn..

Ei frå dokkar folkeslag, som no har blitt min venn..

Eg har ofte spurt Vår Herre, om kvifor eg er til..

 Ingen ugras veks i Min hage, svara han då stilt..

Draumene har slokna, sjela nesten vekk..

Men visdomen eg fanga, sjølv om du, kallar meg frekk..

Eg har sverga, eg har tvila, levd over tyrani og naud..

Det kreves faktisk at eg har celler i mitt haud..

Du hastar til din kvardag, til jobb og born og heim..

Eg drøymer om å sove trygt, fri frå livets reim..

Kven kan eige steinane, og den friske luft???

Friheita eg hadde var jo sunn fornuft???

Eit lite do, ein kam, litt vann...

Men hat, eg atter fann..

Eg drøyme om å sove, eg drøyme om litt ro..

Om litt mat i magen,og å få sjå igjen mine to...

Eit smil frå dine lepper,når du hasta glad forbi..

Lindrar litt av smerten, for ei lita tid...

Eg rettar ut mi hand til deg, eg viser fram min naud..

Eit stille minne flyg forbi, eg er enda ikkje dau..

Eg takkar for mi tid med deg, eg takkar for kvar dag...

Eg håp eg har i hjarte mitt,at alle her på jord,kan leva heilt ut draumen sin, og nyte friheita i lag..

Ja du gav meg pengar, og du gav meg mat...

Men visdomen EG gav til DEG, kan ei serverast på eit fat....

 

 

Åse Karin, 23.05.13



 

6 kommentarer

Annette

23.05.2013 kl.10:42

Så fint bilde! ♥

Ha en fin dag :)

gunnmargit.blogg.no

23.05.2013 kl.13:02

Nydelig og sårt. <3
gunnmargit.blogg.no: Tusen takk morgod :)
Annette E.: takker for den ..ja ho er kjempeflink å ta bilder:) er så glad ej får låne:)en vakker dag til deg også:)

lindusen

24.05.2013 kl.10:05

dette var en sterk historie....sårt og flott skrevet ) klem til deg
lindusen: Tusen takk <3..en varm klem tilbake

Skriv en ny kommentar

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

56, Ørskog

ETT NYTT KAPITTEL..Veien videre..Det handler om livet og det å leve det, det handler om det å overleve ekstreme utfordringer, traumer, som livet kan gi..frem til i dag, har mye av det jeg har delt også vært farget av en enorm smerte , som har fått frem både sinne og andre følelser som jeg ikke engang har vært bevisst..Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år, i arbeidslivet i 33.Om jeg hadde visst litt av det livet ville gi meg på veien, så hadde jeg nok valgt ett annet yrke..Jeg har.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.I tillegg utsatt for vold og overgrep..Pga dette så har jeg også møtt hjelpeapparatet i alle mulige varianter, og selv om jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker der som støtter og løfter opp, heler og redder liv, så har jeg også opplevd det stikk motsatte.direkte overgrep, desse overgrepene har jeg nok brukt mest energi på å komme over,etter dødsfallene, da forventningene til det å få hjelp, var så store og ble så knust på veien.. ..Det hele dreier seg om ...mennesker..enkeltindivid ..og derved også graden av sårbarhet.hver enkelt har ..ofte på det ubevisste plan...konsekvensene kan derimot bli ufatttelig store...I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for ..Mennesker ..og livet...I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen..Min erfaring til syvende og sist, er at jeg slettes ikke kan gjøre noe som helst overfor hva andre gjør, eller hva livet gir....Det kan derimot kan gjøre alt med, er hvordan jeg selv takler det hele..Jeg er ikke lenger ett offer, men en overlever, selv om jeg enda ikke er "på plass" og tryner fremdeles, så er jeg i alle fall på vei mot frihet igjen!!og ØNSKE om å leve, som har vært særdeles frynsete i kantene i mange år..Om du blir med meg på veien? så kanskje du kjenner deg igjen i noe??Du skal i alle fall være hjertelig velkommen inni min lille verden.

Kategorier

Arkiv

hits