TAKK PER FUGGELI

Aldri har ljoset varma

så uendeleg sterkt og vart ..

Der i den svartaste natta.

Den blenkjer så vakkert og klart..

DU Per er ei slik stor stjerne..

som sprer livet, der på vår veg.

Slik letta du tyngda i dagen..

Slik lindra du mange sitt steg..

Med vemod i hjarte eg høyrde.

At livsveven din er på hell..

Dei aller beste tanka 

der med i dansen..

Uendeleg takk..

Mot din siste kveld..

Med handlinga dine, du vise..

At håp og glede , det vil bestå..

Rein kjærleik er det du deler..

ALT det beste til deg og dine

Frå hjarte mitt akkurat nå..

Alle sett avtrykk i livet 

Som for evig i sjela består..

Mange er med deg på vegen 

Etter vinter kjem atter ein vår.

Tror du at du er noe??



 

Jeg tror faktisk i dag at jeg er noe, akkurat slik som deg..Ett menneske på godt og vondt . Derfor tror jeg også at mine kjære er like mye verdt som alle andre mennesker og fortjener derfor å bli husket. Men hadde noen spurt meg i dei mørkestetimene i mitt liv , så hadde nok svaret også blitt heilt annerledes. Jeg har nemlig følt meg så mislykka som det er mulig å få bli, og enda har jeg slike stunder.men det går lenger tid mellom hver gang, og jeg faller ikke så dypt lenger..

Skal jeg derimot vente til jeg slutter å tryne, så hadde jeg aldri kunne skrevet ett eneste ord, for jeg tror at det ligger menneskets natur?? I alle fall kjenner jeg ingen som ikke gjør det. Jeg har heller ingen tro på at noen er født med blått blod, mer verdt enn andre,men at noen har spesielle jobber , er helt sikkert, og noen har ikke samme valget heller , der ved fødselen??Slik som kongelige f.eks.

jeg har også en sterk tro på at alle menneskebarn er født gullende ren. Jeg tror faktisk at ingen er født ondskapsfulle f.eks. Men der i livets skole erfarer vi helt forskjellige ting, som former hver eneste en av oss. 

Mine erfaringer inkludert dei faglige, som bla sier at vi alle e født med en sårbarhet i bunnen , som er helt forskjellige, det  stemmer med det fakta at barn som vokser opp i akkurat samme familie, kan være helt forskjellige der, en kan tåle svært Mye mer enn en annen. I tillegg har senere forskning vist at noen er født med ett slags kriminelt gen, der dei har mye større sjangse for ende opp i fengsel sies det. Men IKKE uten en utløsende faktor slik som traumer i barndommen f.eks. 

Det er også fakta at vi mennesker ikkehar peiling på hva største parten av hjernen , hard disken , rommer, og uten tvil er slik forskning veldig spennende, da nettopp hard disken har den overordnede makt i alles liv.

Bloggen har  for meg tre funksjoner, rein terapi for meg sjøl, i tillegg til at jeg har ett inderlig ønske om til slutt å påvirke hele hjelpeapparatet , ikke småtterier nei, men jeg veit at mange kan kjenneseg igjen i det jeg skriver , og at sammen er ett ufattelig godt sted å være. Jeg har virkelig troen på at ett åpnere samfunn er ett bedre samfunn for ALLE. Og da må jeg jaggu meg tørre sjøl. jeg håper også inderlig at min åpenhet kan hjelpe andre i lignende situasjoner, om bare en , ja så var det hele verdt det.

Selv om jeg har vært og kommer til å gjøre det igjen, svært kritisk til enkeltindivid over helel linjen i det offentlige hjelpeapparatet, så ser jeg også min egen sårbarhet, mer og mer klart. Og nettopp der ligger også veien til frihet..??? Og jeg tror det e akkurat her det ligger med alle andre også, i utganspunktet sårbarhet og ikke ondskap..

Det at jeg jobbet som psykiatrisk sykepleier mye lenger enn jeg burde , f.eks. Der slapp jeg å forholde meg til mine egne følelser, når livet aldri slutta å gi traumer.. Dobbeltmoral ?? Uten tvil. Men med å dele min egen  vei, så kan du kanskje du kjenne deg igjen? Hvordan kunne jeg tro at jeg ble troverdigmed å hjelpe andre, når jeg ikke fikk det til sjøl??

og sjøl om jeg aldrihar likt å snakke dritt om andre oppi høyt , så har jeg faktisk gjort det , selv om dritt tankene har vært flere enn det som kommer ut munnen. Så er dei likevel der. Erkjennelse heter det, og er helt nødvendig for å klare å ta nye valg i livet, i alle fall for meg ble det klin umulig å gjøre noe med det jeg ikke så..

Det hjelper ikke at min empati først og fremst har gått til dei som jeg identifiserer meg med, mennesker med alle typer smerteerfaring i ryggsekken sin, jeg har derimot ikke skjønt meg på .. Dei som ikke forstår dette her, og som i tillegg har makt til å drepe, med sine holdninger og utdannelser til å gjøre det ..kanskje med å erkjenne dette , så kan jeg også forstå?? 

Jeg har hele tiden latt være å henge ut institusjons navn , ansatte somjeg har vært eller er forbanna på enda, da saken har vært viktigere for meg å belyse., og jeg ikke har ønska å gå ned på samme nivå...men kanskje  har jeg mer og mer skjønt at vi til syvende og sist alle bare er mennesker. Men hjelpe og trøste, jeg har vært fristet..

Mange nok ganger. Har fremtiden sett særdeles mørk ut, så mørk at jeg ikke har orket å tenke på det engang, ogfremdeles finnes slike øyeblikk. Der jeg stenger døren helt..jeg har vært dronning og særdeles god på å skjule mine egne følelser. Og trodd på det samfunnet oppdro meg og min generasjon til å tro på... Bit tennene sammen , og fortsett..men akk og ve, det fungerte svært så dårlig der på slutten..

heldigvis finnes det en ny generasjon nå, som stiller spørsmålstegn med akkurat det.. ALL ære til dere unge fra tv serien sykt perfekt.. Tenk hvor mange som lider , og tenk hvor mange dere hjelper når dere tør å la fasaden falle..det kreves MYE mer mot å rive den ned enn å fortsette å bære den. All ære til programmer som den hemmelige millionæren eller undercover boss, som helt tydeligbygger broer mellom mennesker , som igjen gjør at fordommer blir knust og erstattet med..visdom..

Bildet her  er tatt på 55 års dagen min i sist november, der jeg etter mange års drømming , bare gjorde det. Mange kalte meg gal eller modig osv. Men mot er for meg å gjøre ting man i utgangspunktet er livredd. Høydeskrekk er ikke min frykt så for meg ble dette en fantastisk og ubeskrivelig opplevelse , og jeg skjønner nå hvorfor fuglene synger. I selveste smilets land skjedde det, Thailand , kanskje er jeg ikke så " fattig " lenger som jeg tror ??? 

Å dele følelsene mine  derimot, slik som på bloggen her krever derimot ALT mitt mot.. Men jeg tok sats og hoppet likevel, jeg ønsker mentalt å bli like fri som jeg fysisk ble på bildet.

jeg har derimot hatt lange perioder med skrivetørke, så hvor jevnt jeg kommer til å være her inne, aner jeg ikke, jeg har ikke hatt overskudd..

jeg har derimot begynt å få svært store håp for fremtiden.. Jeg har i perioder opplevd en takknemlighet som er ubeskrivelig og helt fremmed .. For den gang jeg følte jeg hadde ALT , så tok jeg også slike ting som helse, familie jobb osv, som en solid selvfølge. 

Jeg har ett inderlig ønske for samfunnets fremtid ,og det  er bla Anna  mental trening skal bli like normalt Og viktig som fysisk trening er i dag. Ett overgrep er og blir ett overgrep enten det skjer privat eller i det offentlige rom, og da er skyldsspørsmålet soleklart..MEN for å få få ett liv igjen , så måtte jeg se innover ..for om min lykke skal være avhengig av hva alle andre sier og gjør, så vil mitt liv for evig bli en karusellen tur, helt avhengig av alle andre.. Der jeg er nå, ser jeg dette klart, det handler ikke om hva livet gir på akkurat D et punktet , men om hvordan jeg takler det..jeg har heller ikke litt makt til å forandre ett helt samfunn, men med å tørre sjøl, så kan jeg kanskje , kanskje påvirke??  

Om mental trening blir ett fag.. I ALLE skoler som utdanner mennesker som i utgangspunktet skal hjelpe andre, som i utgangspunktet har stor makt over andre, ja DA har jeg stor tro på fremtiden.. men først må jeg tørre å gå veien sjøl..

jeg tar sats igjen...og HOPPER?. for veien min blir visst til når jeg går meg vill!!

 

 

 

 

 

Listhaug!!!

Du og jeg kommer fra samme bygda, ei bygd som har gitt meg fantastiske viktige opplevelser på svært godt og vondt som på mange måter har gjort meg til den jeg er.. Der tror jeg at du og jeg kan være enig , ett vakrere sted finnes ikke. Men der tror jeg også at mange av våre likheter stopper.. I det siste har jeg flere ganger bokstaveligtalt sett rødt , ved flere av dine politiske utalelser i pressen. Først av alt vil jeg si deg, at ingen av mine utbrudd har ment å være personlig. Men en gang snublet jeg og kalte deg Gurina, det beklager jeg på det sterkeste.

Du skal vite at som person så beundrer jeg deg, du har kommet langt , og du har måttet jobbe hardt for det uten tvil. Du må også være veldig sterk for å takle all motstand du har opplevd i det siste, bla fra meg..selv om du også har mange i ryggen.men du skal i alle fall vite at det aldri har ment å være personlig.

Jeg tviler ikke på verken at du har høy IQ eller at du helt klart kan være en flott dame og menneske der privat. Jeg kjenner deg ikke personlig, til det e du for ung eller jeg for gammel, i tillegg til at jeg har bodd borte i 30 år før jeg flyttet tilbake for 3 år siden.

Jeg har i mitt yrke bla jobbet med drapsfolk, jeg tok så klart sterkt avstand fra handlingene deres som er det grusomste ett menneske kan gjøre, likevel hadde jeg ingen problem med å gi dei omsorg, hver eneste en. I alle andre avdelinger jeg har jobbet kan det være deg eller meg man møter da ingen av oss har fått garantikortet utdelt,med hva livet vil gi,  men akkurat på denne avdelingen  hadde samtlige av dei jeg møtte dei grusomste av dei grusomme barndommer. En gang for lenge siden var dei en nydelig liten baby som smilte til verden i tillit. Men noe hendte på veien, smilet ble  borte, viska bort og dei mista seg sjøl.ingen problem for meg å forstå når jeg skjønte det.

Derfor vil jeg også påstå at jeg klarer å se forskjellen , også på deg.på mennesket kontra politikeren..jeg har grublet mye i det siste, på HVORFOR dine ord har truffet meg som smertefulle sverd i det siste. Jeg veit svaret i dag. Jeg har ingen problem med å identifisere meg med flyktningene, der ligger det.

Jeg har bla i årenes løp mista 6 stykker av mine aller kjæreste i deres alder 19-  55 år. Jeg har møtt hjelpeapparatet på godt og vondt i ALLE instanser pga dette, for 4 av mine aller kjæreste har tilhørt annerledes folket . Siden dei er døde , så ønsker jeg å være stemmen deres her på jorden fremdeles. Men også for alle andre som har opplevd lignende overgrep i hjelpeapparatet. Til slutt ble jeg også tvunget til å stå opp og sloss for mine egne rettigheter.. Bare 1 av dødsfallene har jeg kunnet kun konsentrere meg om det å sørge, som er mer enn nok for ett menneske som ser det kjæreste man har ligge der kald og fremmed i en kiste så altfor tidlig, mens hjertet ditt er totalt knust.

For en uke siden holdt jeg og vi på å oppleve det en gang til. Den nydeligste engel du kan tenke deg er ho, 15 år gammel i år. Siden ho var født har hun varmet alle i rommet med sin godhet og smil. Men gråter hun så må hun stort sett inn på sykehus. Hun er født med en sykdom som heter cp, i alvorlig grad, i tillegg til vannhode , som jo ikke er problematisk lenger i vårt samfunn, da hun har fått en shunt, eller som en krane innoperert som skal hindre trykk. Men cp en gjør at ho ikke kan sitte , snakke, gå osv. Så for samfunnet vil hun alltid bli en" utgiftspost som aldri kan bidra økonomisk , for oss som har ho kjær er ho uerstattelige

. Over ett halvt år har hun nå slitt bla med store smerter etter nok ett inngrep. Men smertene skal da gi seg?? Man har trodd det ene og det andre, og flere sykehusopphold har det blitt. Dei to siste gangene fikk pappaen ikke kontakt med henne engang. Ho raste ned i vekt til 24 kilo.pappaen har aleine omsorgen for 2 barn, da mammaen deres, min kjæreste jente som jeg var mor for i 18 år , er død. Den første legen han møtte på sykehuset , siste gang sier bla til han, nå er hun 15 år, du bør få henne inn på institusjon å få deg ett liv. Pappaen trygler om at datteren denne gangen må få en ct. Legen svarer , bare dei alvorlige tilfellene får det, da vil noen andre miste timen sin skjønner du, pappaen peker på barnet sitt som ligger der bevisstløs, og 24 kilo tung i en 15 år gammel kropp, mener du at dette ikke er alvorlig nok?? Legen mener akkurat det. Hva ville du som forelder gjøre om det var deg??

Men heldigvis denne legen gikk av vakt, inn kom en annen lege med akkurat samme utdannelse, MEN med helt andre verdisystem og menneskesyn.i bunnen.Han sier, klart hun skal på ct, og finner vi ingenting der, skal hun også i MR, det skal jeg sørge for. Du drar hjem og hviler deg ( kan du tenke deg hvor mange våkenetter denne pappaen har hatt siste halve året?? ) og tar vare på det andre barnet ditt en stund..eller ikke minst, kan du tenke deg hvor grusomt HO har hatt det i ett halvt år???uten mulighet til å si ifra!!! Ct en viste at shunten har vært lekk og legen slår fast at dette har pågått i over ett halv år.

Hun ble nødoperert den natten, og neste morgen er det vakreste smilet på jord tilbake, HUN er tilbake. Veit du hvor mange ganger denne pappaen har måtte sloss??veit du hvor mange ganger jeg har måttet gjøre det samme?? Mot ENKELTINDIVID i systemet !!! og deres verdier som styrer alt dei gjør selv med akkurat samme papirer, eller i akkurat dette tilfellet hadde han første mye mer utdannelse enn han andre, han var guru, men akk menneskesynet var dødelig likevel...

, Måten man blir møtt på når man ber om hjelp betyr liv eller død i altfor mange ganger, mange nok ganger til at jeg fikk mot nok til å bli blogger. Jeg har også blitt tvungen til å se mine kjære i en kiste , der jeg mener dei fremdeles kunne ha vært i live, bare pga holdninger , menneskesyn og verdier til den enkelte vi har møtt i hjelpeapparatet, og nok en gang hold det på å gå galt..

Derfor Listhaug ser jeg rødt når hjelpetrengende blir møtt med ord som gullstol, lykkejegara og omsorgstyrraniet. Omsorg har aldri hatt så stor status fra før men jeg har aldri møtt ett menneske på min vei som hadde overlevd uten, står man oppi traumer.. uansett hvem det gjelder så lover jeg deg at man aldri kan få for mye. Men man kan absolutt få for lite.

Jeg har to ganger skrevet inn til helse og omsorgs ministere og konkret vist situasjoner som beviser det samme,og jeg vil til min dødsdag hevde at DER ligger det dyreste for vårt samfunn både økonomisk og ikke minst menneskelig. Men dette er det tabu å snakke om fremdeles siden ingen kalte meg inn på teppet og ville høre mer der inne på tinget?

Vi har lange tradisjoner i samfunnet vårt at ingen skal bli dømt før man har fått rettferdig rettsak, og fått lov å forsvare seg, for å kunne kalle seg ett sivilisert samfunn SKAL systemet fungere slik, men jeg veit også at bygdedyret ikke gjør det. Der mennesker man har hatt en flott dialog med deg, plutselig avviser, går en annen vei, det gjør vondt men man dør ikke av det..ikke oss i alle fall??.. Hva har jeg gjort galt??? Hvorfor får jeg ikke vite det en gang??

I min jobb over 22 år har jeg mange  ganger også måttet avvise, selv hvor smertefullt det var, bla i hjemmesykepleien der du har mer enn nok på listen og alarm i tillegg, jeg har fått alarmer der vedkommende har sagt at dei har smerter i hjertet og når jeg kom så sto dei på hodet i fryseren og lurte på hvilke middag jeg ville ha. Jeg som helt fremmed, det var ikke hjerte men ensomhet, og det hadde jeg ikke tid til, der andre lå å ventet på morfinsprøyten osv.det var svært smertefullt å gå når du hørte hulkene vbak deg, men lykkejegara var dei ikke.

Jeg har møtt mange hundre hjelpetrengende på disse årene , og bare en gang har jeg tenkt tanken, lykkejeger , en som ønsket å være i psykiatrien da fengselet ble for tøft , han hadde gjort en ugjerningen som hadde svært lav status, han ble sendt UT, og det med rette. KLART vi ikke kan hjelpe alle som banker på vår dør, og KLART det også kan finnes kjeltringer blandt dei som hos oss.. Men først fortjener dei ei rettferdig saksbehandling som tradisjonen i vårt samfunn er!!!??jeg har FULL forståelse over  at vi i vårt lille land ikke kan hjelpe alle,

Hvor mange vi klarer har jeg heller ikke peiling på, men jeg tenker at alle TRYGGE land kanskje bør samarbeide der ?? FN har kommet for å bli, og ikke sitte på hver vår tue der?? Hvor mange prosent klare vert enkelt land???i forhold til  antall innbyggere???økonomiske situasjon for landet???osv..??

Eller hjelpe dei der dei er?? Hellas som er ett konkursland har tatt imot 62000 bare i januar måned, har dere sendt penge dit?? Kanskje våre problemer e små likevel på akkurat det området??

Som du ser så kan jeg ikke love å holde kjeft ang disse saken, men jeg prøver virkelig å bruke dei politiske utsagnene som utgangspunkt og IKKE deg som person. Jeg kjenner også at mine smertefulle opplevelser gjør meg også arrogant under denne debatten og det beklager jeg sterkt og skal jobbe med saken, men når disse avvisningene og ordene du bruker dukker opp, ser jeg på rekke og rad mennesker i hjelpeapparatet for meg og den store forskjellen er holdninger, må måten dei blir møtt, som kan bety stor smertelindring eller døden for den enkelte som ber om hjelp

..Jeg har i debatten blitt beskyldt for mye rart deriblant muslimelsker, sannheten er at jeg aldri kunne hagiftet meg med en praktiserende muslim, men ei heller med en praktiserende kristen , til det krasjer det for mye med min tro..jeg har derimot møtt og kjenner flere muslimer, en som kalla meg sin norske mor bla. Jobba ræva av seg her i landet, men likevel aldri helt blir norsk, og ikke lenger er han en av sine i sitt hjemland da han har vært her i landet for lenge også...ikke lett å være mellom to stoler i alle fall!!!

Jeg har møtt norske som ikke spiser svin og muslimer som gjør det, og alt i mellom. Men uansett hvem menneske jeg har møtt så er vi først og fremst individer og ikke en masse, heldigvis.og slik bør også ALLE bli møtt enten dei blir i 2 dager eller resten av livet..Eller når  vi møter dei i alle kroker av hjelpeapparatet...

selv om jeg aldri vil kalle meg kristen så mener jeg bestemt at en setning i den boken der kunne ha skapt fred på jorden, vær mot andre slik du vil andre  skal være mot deg.. Og det utelater vel generalisering  i alle former?? alla kvinnfolk er slik og alle mannfolk sånn ?? Eller alle med frakk slik og alle med skjerf sånn???alle med Volvo eller sykkel ???

Jeg veit i alle fall hvordan meg og mine ønsker å bli møtt når vi skriker om hjelp!!! Men som medmenneske Listhaug ønsker jeg deg det aller aller beste , akkurat det samme som jeg ønsker for alle mennesker ..det vanskeligste f.eks en lege må gjøre er å gi en pasient dødsdommen..HVORDAN han gjør det har alt å si både for pasienten og dei pårørende for resten av tiden man har igjen..Så Listhaug , du har en veldig tøff jobb for tiden, en viktig en også, og jeg ønsker deg all mulig lykke til.. 

 

 

Eg takkar inderleg..


Foto: Birte Sæterbø

Strekk ut handa di, eg er sliten..

Sjølv om eg hater kjensla av å vere liten..

Gje meg skuldra di, eg vil gråte..

Trøtt og lei der av livets gåte..

 

Savnar livet mitt, som det var før..

Full av glede og leik, der ved mi dør..

Gje meg hjarte ditt, eg treng det no..

På leiting etter litt sjelero..

 

Gjev meg sommer og sola att....

Minna kveler som svarte natt..

Smil som slokna, glad replikk.

Hærregud som det i hjarte stikk..

 

Halde rundt dei , vere glad..

Dei fins der ute , men langt avstad..

Eit nedhogd liv, SÅ mange vekk..

Så kort eit liv dei alle fekk..

 

Men frå den tåka som stinka av.. brent jord..

Ein liten spire frå minna gror..

Så mykje kjærleik eg fekk erfare..

Så mykje glede eg må bevare..

 

GJENNOM driten eg vandra no..

Vekk frå  dette eg ei fann ro..

Fram med kjensle som låste var..

Knebla sakte og i stillheit bar..

 

Så eg beklager om du ser svart..

Når eg legg hjarte mitt ut så bart..

 Eg  takkar inderleg nettopp deg..

Som vandrar med meg på tornens veg..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

Blei kalt riks synser i dag

Foto : Privat..

Klart han må få meine det, har ingen problemer med akkurat det..Da den frie vilje står høgt i kurs hos meg.. Det er i grunn det det hele handler om også..I ett I land...Den frie vilje for ALLE..Men det fikk meg også til å tenke, så tusen takk.. Har den røde tråden i bloggen min blitt uklar???

Hvert ENESTE blogginnlegg har jeg mine aller nærmeste i bakhodet , har jeg oss som sitter igjen i bakhodet..OG alle dere andre med lignende erfaringer..Som jeg veit er skremmende mange..Med min bakgrunn, både som ansatt og privatperson har jeg en særdeles brei erfaring..der i livets skole..Om det er mobbing på skolene, polititrakkasering, møte med nav, barnevernet ,sosialen,psykiatrien..rettsapparatet..osv..osv..så er det etter min mening..akkurat de samme røde trådene.. jeg kan være medlem i utallige støtteorganisasjoner..Om desse organisasjonene hadde samarbeidet så hadde også forandring skjedd fortere..også???

Jeg har mistet mine kjære på helt forskjellige måter, noen av de på sosialt aksepterte måter, noen ikke..bare sorgprosessen der er forskjell på himmel eller helvete...For det å leve med sorg, aleine..gjør ikke akkurat helsen bedre.. det å måtte bøye seg i skam for noen man elsker..ja det handler om holdninger.Det å ikke få snakke om det engang, når folk mener så forskjellig som de gjør...sårbarhet hos enkeltindivid..Og det igjen handler om samfunnet vårt..som igjen fargelegger politikk..og enkeltindivids holdninger...også i hjelpeapparatet..Jeg tror nemlig på forandring..jeg syter ikke bare..jeg har forslag til forandring...

Særdeles mange i dette landet vårt,har det svært bra..jeg glemmer ikke det..jeg vil bare at ALLE skal få oppleve den samme tryggheten..Og jeg har enda ikke til dags dato møtt ett menneske som har garanti for at ting ikke rammer de..?? derfor burde det å være ett menneske anngå de fleste..Og ligeså FRIHET i ett demokrati...Jeg tror at FRYKT er det som hindrer akkurat dette...sårbarhet..for det man ikke forstår???Og at åpenhet er motpolen til akkurat dette..

Mine erfaringer tilsier nettopp at om man holder seg inne i boksen..så får man det mye bedre..Men alle er ikke født inni denne boksen.Noen , spesielt barn, opplever traumer som barn ikke skal oppleve..Det å leve og vokse opp under fattigdomsgrensen i verdens rikeste land, gjør noe med barna...Det å bli utsatt for overgrep, kan frarøve liv, og fargelsegge hele den voksnes verden..Det å grue seg til skolen pga mobbing, kan gjøre store forskjeller på skoleresultatene..Det å nektes retten til å gå i de klærmna man vil i ett I land...eller retten til å slippe å bli kriminalisert over å gi en slapnt til fattige...i ett I land..Det å stå i matkø i verdens rikeste land...gjør noe med folk..Og jeg kunne blitt en av de også..utenkelig for noen år tilbake..og grunnen var at jeg trengte hjelp...med å dele og sette spørsmålstegn..så tror jeg på økt forståelse..mindre traumer.mindre sorg og smerte, og til syvende og sist..ett mye billigere hjelpeapparat..for de som bare ser penger her..

Jeg vil at alle i dette landet mitt som jeg elsker, skal få den samme friheten som disse delfinene jeg traff på en båttur over Biscaya ..Jeg kan ikke forandre ett eneste privatmenneske..MEN har man tatt på seg ett yrke , der jobben er å hjelpe, eller som politiker der man skal i utgangspunktet tjene velgerene..som Erik By sa..SÅ forventer jeg at man i det minste vil se på erfaringer.konsekvenser for brukerene...tåle utvikling..og ta yrket sitt seriøst og alvorlig..Da må man også før eller senere se påmennesket bak tittelen..og den vanvittig store forskjellen her..Jeg er kanskje naiv..Men jeg tror virkelig på åpenhet..på å prøve å forstå også..og jeg tror at ting henger sammen..De smertelige erfaringene ...driver meg videre i alle fall..så døm meg om du vil..Men jeg kan ikke la mine kjære...og alle andre sine kjære i samme sittuasjon...Bli glemt..Jeg brukte maaaaange år til å få mot til å stikke hodet frem også..Men om du tror jeg gjør dette fordi jeg synes det er gøy????Ja så skal du heller få lov til å tro det!!!Men jeg sitter faktisk ofte med hjertet i halsen og klump i magen når jeg trykker på dele knappen til neste blogg!!Men ett blikk på bildene av mine kjære som henger rundt på veggene mine, puffer meg videre..Da kan jeg ikke bare tenke på meg sjøl!!!Om bare erfaringene mine og mine nærmeste kan hjelpe noen få til å slippe unna samme helvete...ja så var det verdt det!!!Når jeg har formen inne vel og merke, derfor også veldig ujevnt her inne..

 

 

 

 

Uropatruljen, trenger vi det i 2015?? Kan virkelig bla en MC vest være farlig???

Foto: privat.. pene ben jeg har, synd jeg har dem i nesen!!

Prøvd å laste ned ett bilde av en Harleyvest, men det var ikke så lett..Dette er 3dje bloggen jeg skriver på rad om akkurat det samme, bare med forskjellige eksempler, på generalisering i samfunnet vårt, om behovet for å kontrollere, sette i bås,og dømme det man ikke forstår??

 Men si meg en ting, har du noen gang sett ett klesplagg gå agurk, gjøre voldelige handlinger, eller annen kriminell aktivitet???Om du noen sinne ser det så ring meg er du snill??? Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå at politiet må bruke store resurser på nettopp ett klesplagg???Apartheid du veit i sør Afrika er over, men trenger vi å bygge den opp igjen her i Norge da??Smilende og glade mennesker med vest har blitt den store trusselen på norske utesteder, veit du det???Hvinende sorte og hvite biler med fulle sirener, gjerne 3 stykker også, kommer til utestedene i kamp mot dette ..klesplagget???Når jeg skriver det slik ser det ikke ut som en dårlig tegneserie da???sannheten er at det er helt aktuelt og sant, jeg veit også om tilfeller der opprop om hjelp mot vold ett annet sted har blitt avslått , da vestfolket, som også denne gangen satt helt rolige uten noen form for bråk, må bekjempes???!!!Hadde du  akseptert å henge av deg klær du har valgt eller så bli truet av politiet, for å ta en tur på byen med venner???Rasisme kaller jeg slikt i alle fall...

Jeg skjønner til en viss grad at det finnes fordommer mot det man ikke forstår eller kjenner til, at det handler om frykten mot menneskene bak vesten, og alle de forskrudde  generaliserende behovene som er ute og går igjen..Man dømmer det man ikke forstår eller det man frykter og så behandler man alle på samme måte igjen???Og ja, jeg dømmer også det jeg ikke forstår, men jeg jobber med saken..derfor søker jeg å forstå, da jeg ikke ønsker å fortsette å dømme.men noen ting har jeg virkelig problemer med å forstå......Men seriøst, menneskene BAK vesten får lov å komme inn på utesteder uten problemer, det er vesten som må av???Det er derfor jeg spør kan ett klesplagg virkelig lage bråk???Er det ikke i såfall mennesket bak klesplagget???Enkeltindivid i såfall og ikke hele grupper???

Så blir det mye lettere for lovens håndhevere å dømme alle ...vester til å henge i garderoben???Mye letter å si at alle med vester er kriminelle??SPAR MEG !! Eller hjelp meg å forstå?? for jeg klarer ikke å fatte det:(

 Skulle alle hvitsnippene bli nektet å ta med dressjakka inn også???Bare for at noen få av de også er særdeles kriminelle????Er ikke det hele like idiotisk som å straffe. dømme, alle Bergensere for det jernErna bedriver?? Da hun kommer fra den landsdelen??? Er det noen i dette landet som virkelig ønsker å bli dømt utifra hvilke klesplagg de går rundt i, ønsker du virkelig at politikere skal få lov å bestemme akkurat det???????hvor du kommer fra??? hva foreldrene har gjort???osv????

Det neste lovforslaget nå er forbud mot tigging og kriminalisering av de som hjelper mennesker i nød!!!! Alvorligtalt, vi som har hatt ett særdeles godt rykte i utlandet over vårt store hjerte for å hjelpe mennesker i nød..Skal folkesjelen drepes også nå???I min lille verden er nettopp retten til å tenke sjøl...retten til frihet..ett særdeles viktig treff om man fortsatt har lyst til å kalle seg sjøl ett I land!!!!

Hvorfor i helsingen MÅ bare enkelte ta over denne retten..de kan vel for svarte få lov å gå rundt i de klærne  de vil for min del..De kan få lov å hjelpe den de vil også som privatmenneske, eller la det være også...Men hvorfor har de så vanvittig stort behov til å ta den samme retten bort i fra alle andre mennesker??????I tillegg så jager uropatruljen rundt på syke mennesker med stort stort behov for hjelp, og i Bergen får de bøter i tillegg på 10000 kroner fordi de er hjelpetrengende i form av rusmissbrukere??..Jeg tror det finnes mange turister som har samme brillene på som mener det hele ser absurd ut fra utsiden,..ikke bare absurd...men rein galskap..Og det helt motsatte av det menneske r i nød trenger..

Er det virkelig ikke på tide å ta ett stort skritt inni fremtiden..og i det minste la politiet få bruke resursene sine på de virkelig viktige tingene???De skriker om mangel på penger..og staten vil gi de enda flere..urolige oppdrag???Og hvorfor i all verdens dager har DU så stort behov for å bestemme over andre voksne mennesker, det er vel det jeg har størst problem med å forstå????Tvinge andre inn i boksen din, kneble å ta fra voksne mennesker deres soleklare rett til den frie vilje???Det er vel også RO vi trenger og ikke mer URO ???

 

Passer du inni boxen???

Foto: FB Trond Viggo Torgersen

DET gjør heller ikke denne mannen her. Lege og medmenneske , går det an da???Bare å stille opp på tv i stripa pysj,snakket om tabubelagte ting slik som barn og den sanne historien om hvordan barn blir til, fri og bevare meg vel for ett ....fritt menneske :) Han har gått sine helt egne veier, særdeles kontroversiell  og ikke minst særdeles lite selvhøytidelig..Derfor var det mange for en tid tilbake som bare elsket han. er ikke helt sikker på hvordan legeforeningen taklet det hele??Ikke akkurat i stil med de, utad vel og merke , for jeg har møtt flere av de som på fritiden tar frem en mer fri stil, alle er jo der også individer så klart.???

Den triste tabellen over unge som sliter i dag forteller at 33 % de på 1 året vg, sliter. Med depresjoner, søvnproblemer,hodepine, smerter her og der, stress osv.den samme rapporten fortalte at dagens unge lever særdeles mye opp til snillpike, snillgutt syndromet. Svært lite opprør, i motsetning til oss rebellene på 70 -80 tallet og enda verre generasjonen før. Er det samfunnets behov for å parkere mennesker i Box som trer inn???ALLE skal liksom gjennom de samme nåløyer også i dag. Du får ikke engang vaske ett gulv offentlig før du har 3 år på skole??Vi hadde valg..og jeg var en av mange som valgte fulltids jobb 15 år gammel. Det fantes ikke vanskelig heller å få de. Jeg vasket i alle fall mye uten papir..IKKE fordi jeg ser ned på vaskejobber , langt derifra.. Men er det virkelig slik at absolutt ALLE passer til å gå på skole???Særdeles mange ...på min tid..var særdeles flinke til praktiske oppgaver, og du verden for en selvtillitt vi fikk av å beherske..hvem kan ikke bli deprimert av å gå år etter år bare for å få bekreftelse på at du ikke duger, når disse bekreftelsene vi fikk er erstattet av en ting i dag...karakterer...

Er ikke livet litt for verdifullt til at mennesker får mindre og mindre valg??Jeg vil hevde til min dødsdag, at absolutt ALLE mennesker har særdeles viktige evner.Hvorfor i alle dager har de forskjellige evnene også så vanvittig stor verdiforskjell??Hvofor er det heilt greit at en fotballsparker tjener millioner pr uke, mens i andre enden ..det fremdeles menes at enkelte mennesker med evner skal jobbe gratis..bla annet ved enkelte typer omsorg???.Er det ikke på tide at samfunnet lærer av disse tallene?? Eller er det heilt greit at så mange unge sliter??Fremtiden vår!!!Dette er så uendelig trist og kanskje så uendelig unødvendig???

En annen grunn til depresjoner er nettopp at følelser ikke får komme ut, derfor går de inn i stede for, og kan lage mye bråk der rundt i kroppen..også mange fysiske i form av smerter. Er det virkelig en flokk med zombier samfunnenet har best nytte av?? Eller bør mennesker bli oppmuntret til å tenke sjøl?? Jeg er helt sikker på at disse unge også har masse , masse refleksjoner, ideer og drømmer.. Gir de ganske enkelt opp, mot overmakten som øker...som vil at mennesker skal befinne seg mest mulig i boxer, og minst mulig være fri??Jeg bare spør!!!Så har vi også de som tar kampene, igjen og igjen og igjen..men kommer liksom ingen vei..frykten for den frie vilje blir for stor der ute???Individet drukner..og da blir tilpasningen til boxene en måte å gi opp på???

Bare ett lite eksempel her fra mitt liv...ett eksempel av tusen.. Da jeg i fjor la meg frivillig inn på Modum Bad, og de i alle reklamene på nettet skrev at de behandler mennesker etter en Holistisk metode..Sagt på Norsk, møter OG respekterer ALLE mennesker der de er..Jeg hadde derfor store forventninger til akkurat det..at de skjønte hva det innebar i praksis...Jeg ble etter hvert svært skuffet..Denne lille episoden var bare ett lite eksempel : Det satt 3 ansatte foran meg med alvorlige ansikter..Der de kunne fortelle meg at de anbefalte på det sterkeste at jeg under oppholdet ikke skulle blogge.Det var ikke bra for behandlingen, på spørsmål om hvorfor var det derimot vanskeligere å svare..Det var svær ubehagelig å sitte med 3 stykker der, og følelsen av å være en liten ulydig skolepike kom tilbake med full styrke..Makteliten besto av 3 rektorer på en gang..Bare denne episoden har svært lite med Holisme å gjøre..Jeg var der frivillig, og ingen av oss var psykotiske på min gruppe heller.Jeg kjente rebellen inni meg vokse..kanskje til og med forsinka trassalder..Men alvorlig talt, i en alder av 54 år , og særdeles mye ansvar bak meg, skulle ikke jeg være i stand til å bestemme akkurat det sjøl???Jeg tok meg sammen ..pustet og sa...jeg velger å tro at intensjonene deres er god, at dere faktisk tror at dette er det beste for meg..Men i en alder av 54 år så bestemmer jeg selv å ikke følge dette rådet, da bloggen faktisk er en del av min egen selvterapi...den ene damen så bokstavelig talt rødt, en farge som spredde seg utover hele ansiktet hennes og halsen også..JA, jeg traff ett sårt punkt i HENNE, var hun vandt til at mennesker bare kneblet sine egne meninger og var lydig???

Nettopp i ett slikt øyeblikk forsvinner den proffesjonelle hjelperen som var hun, og erstattes med en redd jente som ikke ble hørt???den følelsen igjen kan  fargelgge relasjonen videre.Jeg var der nettopp der fordi jeg hadde opplevd mange nok traumer, ikke fordi jeg trengte flere!!!Ikke fordi jeg burde bruke energi på å forstå de ansattes sårbarhet heller?? Eller hur???Men nettopp det må jeg også gjøre, for å klare å legge ting bak meg, og se fremover..Det forvinner ikke av å late som om det aldri skjedde...Jeg veit at livet har i alle fall ikke gitt meg mye A 4, og jeg er også skyldig i ikke alltid velge A4 nei, men er det kriminelt??Jeg veit at jeg har fått mye "juling" nettopp i lignende situasjoner også...særdeles mange også..Etter å ha mistet så mange unge av mine aller nærmeste så veit jeg i alle fall at livet er for kort til å ikke leve det, ikke la seg tvinge inni boksen heller...DET har i alle fall døden lært meg , selv om jeg nok ble født som en liten rebell, men jeg fikk også lov..til å vokse opp med egne meninger ..

Jeg sier bare hvorfor i hekken har så mange behov for å kontrollere andre??Hvorfor i hekken skal det nesten være bannlyst å tenke sjæl???

 

 

 

 

Det "personlighets"forstyrra hjelpeapparatet!!!

Foto: FB

Ja, jeg provoserer , og det var meningen, samtidig mener jeg det på ramme alvor..Personlighetsforstyrrelser er ett samlebegrep for flere lidelser der svært ofte store traumer i barndommen, eller stor sårbarhet i individet, som vi alle er født med i større eller mindre grad. , eller en kombinasjon kanskje av flere ting ligger bak.I tillegg kan det være en del av utvikllingen til oss alle, der i ungdomstiden, når det er veldig mye lettere å se verden på en mer sort hvitt, måte enn den egentlig er. Det er også en av grunnene til at flere psykiatriske lidelser ikke bør diagnostiseres nettopp i for ung alder, da særdeles mange kunne ha fått det på papirene sine, det som kan være en helt normal del av utviklingen.. Det var derfor på ingen måte meningen å holde ett foredrag om nettopp diagnosen..Det finnes også mange symptomer, der en av de er sort ,hvitt tenking ..Nettopp derfor tok jeg det med denne gangen i overskriften.

Jeg har levd i 54 år nå, og har derfor fått med meg en del utvikling innenfor samfunnet vårt, i tillegg til over 20 år rundt om kring i systemene , hjelpeapparatet, og særdeles mye livserfaring i form av traumer sjøl..Jeg har sett flere viktige reformer kommet og gått, og når jeg ser tilbake på de, synes jeg virkelig de baserer seg svært mye nettopp på sort, hvitt tenking..Der diagnoser, eller tilstander skal plasseres i bås, og der mennesker formelig drukner nettopp pga av dette..

Den første jeg var med på var nedbyggingen av sykehjemmene og oppbygging av hjemmetjenesten som det heter i dag. Jeg var ansatt i hjemmesykepleien der tidlig på 80 tallet , da dette var helt nytt.. Tanken bak far fjong nok , alle eldre skulle få lov å bo hjemme..Den virkelige verden var derimot ikke så sort hvitt...Det finnes 24 timer i ett døgn, er du heldig så får du kanskje hjelp 10- 15 timer i uken, hva om du da ikke har pårørende??? eller har slag så du ikke klarer å gå på do engang, eller er dement og glemmer platen??Jeg har ofte gått med hjertet i halsen fra ett sted og låst døren, vel vitende at ingen kommer innom før neste person med nøkkel..Jeg har sett eldre mennesker falle sammen på gulvet og grått sine modige tårer da det største ønsket deres var å få en sykehjemsplass, og du bare vet at det ikke vil skje før noen dør.Jeg har sett hjerteskjærende sener....Der tidlig på 80 tallet gikk vi rundt å banket på dører for å informere de eldre hva hjemmesykepleien var..Vi var vel 3 ansatte om jeg ikke husker feil, der i hjembygden min..Gud veit hvor mange stillinger det er i dag??Og de springer som en gal, og mange går hjem med verdens dårligste samvittighet i tillegg..Det gjorde i alle fall jeg noen få år senere da jeg jobbet i en større by, med akkurat det samme..

Så kom hvpu reformen, DVs de psykisk utviklingshemmede, som det het da, skulle alle få rett til å bo i egen bolig..Det ble lagt under hjemmesykepleien så klart fikk vi ikke noen flere stillinger, og min dårlige samvittighet steg noen hakk til.. Jeg glemmer aldri ett søskenpar, de hadde bare ansatte hos seg om natten. Hva tror du skjedde på dagtid da???Jo , de sov..Klart de ville være oppe om natten når det var noen andre der. men finnes det så mange aktivitets tilbud om natten da??? Kino, ut å spise osv??? Nei..Jeg kom inn døren, vekket de  og gav de medisiner, jeg hadde ikke på noen måte tid til å bli, til å se de, snakke med de osv..For der visste vi det lå mennesker og ventet på morfinsprøytene sine, insulin, mennesker med slag, demente, noen på slutten av livet sitt med kreft osv..Overgrep??? uten tvil..

Så har vi psykiatrien da, og med det mener jeg ikke bare psykiatrien bokstavlig ,men det faktum at vi alle har en psyke, og at vi henger sammen. Som tidligere nevnt, så har helsevesenet hatt rutiner som er preget av det samfunnet mener er sannheten , og med utvikling og det å se tilbake kan bli fryktelig galt en dag..Slik som barna som i min tid ble lagt inn på sykehus og ikke fikk ha foreldrene sine tilstede..Begrunnelsen var at de kunne føle så mye.. det kunne bli så traumatisk for de.. når foreldrene dro. jeg fikk selv en opplevelse akkurat på det område, og jeg husker det særdeles godt da jeg måtte gjemme meg under dynene for å ikke vise tårer..Og de med dødfødte barn som ikke fikk se barna sine engang , ikke fikk en grav å gå til ...som rutine inni 80 tallet..intensjonen var den samme, de mente bestemt den gangen...samfunnet vårt, at å legge lokk på følelsene hjelpte folk til å komme fortere videre...SÅ mange traumer oppsto akkurat med slike holdninger..

Heldigvis går verden videre..Slik ble det grunnlaget for å begynne å snakke om følelser , da noen fant ut at dette direkte ble overgrep..Så har vi da snakket om følelser siden 80 tallet en gang..En eller annen plass på denne veien fant noen kloke hoder ut at det å snakke om følelser på ingen måte er det samme som å føle de..Man kan snakke seg blå fra halsen og opp og enda ikke få kontakt med en eneste følelse..

På mitt opphold på Modum Bad i fjor ble derfor min overraskelse stor da en av de i ledelsen, som forsker på mennesker sier.. : Historiene er ikke viktige, det er følelsen bak som er viktig for klarer du å føle bak, så vil det skje en kjedereaksjon, der alle traumene kommer på plass???Er du ikke riktig klok tenkte jeg..Sort ...hvitt igjen???

Hvordan i granskauen tror du at mine følelser for de jeg har mistet kan settes på plass med en kjedereaksjon???? Svaret er NEI..Klart jeg ser poenget i f. eks...følelsene bak ett eller flere overgrep( det å sette på plass skyld for eksempel) i samme gate.kan ryddes opp i som en kjedereaksjon... dog ikke selve overgrepet....men i mitt tilfelle,  var det bla. enkeltindivid jeg mistet..som hadde hver sin plass i min historie, som var særdeles viktige ..i livet mitt...Kan savnet forsvinne ..noen gang???

Spar meg er du snill!!!!!! NEI, alle eldre mennesker har ikke samme behov,er ikke like, det som fungerer for en kan bli særdeles feil for en annen..Vi visste asvært tidlig at eldrebølgen ville komme., hvor mange eldre tar sitt eget liv ???det er faktisk en del av de, men de gjør det med medisiner som de samler opp, ensomhet heter det svært ofte, mangel på verdi fra samfunnets side også...bare en utgiftspost??? Tenk all erfaring mange av de sitter med som kunne ha komt samfunnet til gode??? Alle psykisk utviklingshemmede , har ikke samme behov, de som fungerte svært godt fikk ett veldig mye bedre liv, de som trengte mye hjelp fikk til dels det mye verre.

Alle som mister babyer er heller ikke lik, for ikke lenge siden leste jeg at flere opplevde i dag at de blir tvungen til å se barna sine...NEI det er heller ikke rett..men de bør få tilbudet, og helsepersonell bør respektere svaret..Det finnes de som angrer også i ettertid fordi de ikke så, da går det an å ta bilder fra sykehuset sin side...

Mennesker kan derimot ALDRI bare bli en diagnose..Det er menneskene bak diagnosene som, bør bli sett..Verden er ikke sort hvitt , og vil aldri bli det..Jeg  digger Ole Brum..Ja takk begge deler sier han..Historiene ER viktige , men det samme er det å få følelsene ut..Diagnoser er viktige, om diagnosene gir status og hjelp til den som får de vel og merke..men mennesket bak er viktigere..

Alle narkoman er IKKE like,alle fra Oslo er heller ikke like..uansett hviken diagnose man får,eller hvilke hylle man blir plassert på, så er man ett menneske først og fremst og bør bli behandlet som akkurat det.. Alle som jobber rundt om kring i systemene ligeså..Særdeles mange gjør en god jobb, og det må vi aldri glemme..Så er vi alle mennesker som kan drite oss ut, og det må vi heller ikke glemme og det kan man lære mye om ,ved å erkjenne det... Om dette innføres i utdannelsene også..Det å bli bevisst sin egen sårbarhet og når denne kan gå utover de man skal hjelpe... Og til slutt har man de som aldri burde jobbet med mennesker også..hva gjør man med de???Som kan direkte skade mange i løpet av en lang karriere , også medarbeidere

..Så MÅ sort, hvitt tenkingen bort..i alle fall fra systemets side..Om systemet ønsker det bort i andre sammenhenger, slik som de som vil legge ned barnevernet fordi de har hatt dårlige erfaringer sjøl, er jo like farlig, som ikke forandre det..En liten gutt døde nylig, da barnevernet ikke gjorde jobben sin, og mange lever med store konsekvenser av feile bedømminger derifra.. Men barnevernet bør legges ned den dagen det ikke er behov for det lenger.og det veit vi kan bli lenge til...Mye galskap skjer, og MYE bør forandres, men å bla legge ned er like farlig som å la det skure og gå fremdeles..bort med sort hvitt og frem med individer, for det er der fargene befinner seg..

 

 

Tenk i dag er det 10 år siden!!



Foto: FB siden om Christoffer.

NEI han bør aldri bli glemt denne nydelige gutten, ei heller hans mormors kamp for rettferdighet Og alle andre barn og pårørende som er berørt av lignende grusomheter.. I min lille verden er nettopp Christoffer ansiktet utad for alle barn som opplever nettopp overgrep, vold, fysisk død, psykisk "død", og den store store mangelen barna i vårt samfunn har på rettsvern..

I min lille verden er det mange skyldige i en slik sak, som endte med at denne nydelige gutten mistet livet sitt, der alle barn burde føle seg trygge, nemlig hjemme.hvor mange snudde seg bort og ikke handlet , da ansiktet hans(som jeg har sett bilder av) var skambanket, hovent og forslått???Skole??kanskje allerede i barnehagen???nabolaget??venner??.. Hva skje r med voksne mennesker når man ser...barn som lider???er virkelig deres egne sårbare følelser viktigere enn helvete barnet går igjennom?? er frykten for å blande seg viktigere ett ett barns liv???Nei, jeg veit ikke helt, jeg veit bare at jeg selv har handlet ett par ganger..jeg klarte ikke å la det være, jeg klarte ikke å leve med dårlig samvittighet, og skremte såre barneøyner på netthinnen min.....

Når DET er sagt, så er det bare to skyldige i selve handlingen, han som gjorde udåden,og mamma som bodde der og gjorde ingenting..Selve dommen i denne saken er ett gedigent hån mot denne lille gutten, i min verden ett stort, nytt overgrep, utført av de som skal håndheve lovverket, nemlig retten..Mange med meg mener det samme, er det MULIG å finne formidlende omstendigheter til å ta livet av en liten gutt på 8 år?? er det formidlende omstendigheter å stjele ett lite liv??En fremtid???Uansett hvilke overgrep barn blir utsatt for i dette landet så er landet vårt fremdeles ett U land på desse sakene..Hva sier vi til barna om deres verdi???8 års fengsel!!!Det var det din drapsmann fikk Christoffer, din mamma fikk blott noen måneder, og fortsatte forholdet til han :( Jeg gremmes så til de grader av denne galskapen her..Over dommere , rettsapparat, og heldigvis er vi mange som ikke vil finne oss i det lenger...Jeg har derimot møtt den nydelige mormoren din Christoffer, som aldri ga opp, som enda taler barnas sak, og deler det som skjedde med deg..Hun måtte sloss for i det hele tatt få saken opp i retten????!!! Ufattelig i seg selv:(.. Er løsningen i slike saker så enkelt som at empati og sundt bondevett MÅ komme på banen, i alle instanser som skal hjelpe barn???drukner mennesker i papirer og paragrafer??og minster på den måte sin verdi???stenger voksne av følelsene sine så til de grader at bla Christoffer ble en case???for å beskytte seg selv????

Det er ikke lenge siden en annen liten gutt i landet vårt sultet i hjel, barnevernet grep ikke inn enda det forelå bekymringsmelding fra legevakt..Uten å vite sikkert så virker det som pårørende her ikke var frisk, var det også tilfelle for de ansatte i barnevernet???For ett liv, barn er ikke her lenger, og hadde det ikke bare vært rett og rimelig at en barnevernsansatt på dette kontoret , satt i fengsel akkurat nå å ventet på at saken skulle opp for retten???Burde ikke noen ha ansvaret for at enda en liten gutt er borte???

Burde ikke barna , vår fremtid klart få budskapet, i VÅRT land har dere så stor verdi, at om noe skjer vil himmel og jord settes i bevegelse for at mennesker må stå til ansvar???I vårt lille land burde voksne som stjelte ett lite barns liv og fremtid, selv betale med sin fremtid, i form av livsvarig forvaring, fengsel ..Jeg er motstander av dødsstraff, da jeg mener at vi da går ned på samme nivå som de som har gjort dette grusomme..men i vårt lille Uland ang disse sakene så er sannheten den stikk motsatte, i forhold til straffer på overgrep på barna, så er Norge en godteributikk for overgripere, da ca 85 % av bla sexuelle overgrep går helt fri..og de som blir dømt får latterlige straffer..ufattelig mange barn lider i ett helvete uten sidestykke, ufattelig mange voksne blir frarøvet friheten i form av store traumatiske opplevelser fra barndommen som holder livet i ett fengsel..Du har blitt for meg ett  symbol Christoffer for alt det ett barn IKKE skal oppleve, både med ditt liv og død....Og ditt liv Christoffer ble brutalt tatt, ikke bare av drapsmannen men av retten også..Som frarøvet deg og ditt liv ....verdi...

NEI kjære nydelige Christoffer du er aldeles ikke glemt , og kommer aldri til å bli det heller.. Drapsmannen din er fri, det samme er din mamma,..mens du lille engel ikke er her meir..Takk kjære Christoffer du har blitt for meg ett bilde på galskapen i landet vårt, kampen er i gang, der mange er engasjerte og andre holder på å våkne nå..Norge bør plassere seg i gruppen I land hva barnas verdi angår, og rettferdighet bør være målet, selv om det aldri aldri kan bli rettferdighet nok over ett slikt tap som du og dine opplevde..Selve livet..men ansatte rundt om kring i systemene bør også ta på seg ansvaret nå, OG stå til rette for overgrepene også der!!!grusomme overgrep på toppen av overgrepene i utganspunktet..

Fred over ditt minne og all verdens medfølelse til deg og dine som aldri gav opp!!!

 

Levende omslag er bra :)

Foto: Privat av Dolly

Her ser du mitt levende omslag i 2014..Verdens snilleste og søteste pus, som aldri kan komme nært nok og få nok av kos. Tenk ho er ikkje mi engang, men er heldig og får låne siden vi deler samme adresse. Vi deler riktig nok ikkje alt da denne pusefrøkenen har sine sider, bla er hun fot fetisj, så mine bein er godt pakka inn i sokker ..Ellers er det ufattelig hvor mye kjærlighet slike dyr kan gi..

Når det er sagt er det faktisk ikke mer enn ett par dager siden en ung sprek fyr ville ha meg til sengs, og det i løpet av 10 minutter også. Hmmm, men får vel fortelle hele sannheten. Han hadde hvit frakk og stetoskopet rundt halsen, og sa at lungene mine hørtes forferdelig ut. Så noe romantikk var på ingen måte inne i bildet, da sengen han ville trykke meg oppi var en kald sykehusseng.. Jeg stablet mine skjelvende kalvebein opp og prøvde å roe ned den vårkåte væren i halsen som har fulgt meg en stund nå, og sa at jeg har verdens beste sofa der hjemme.. Han fulgte meg til utgangsdøren med hevet pekefinger og sa at jeg måtte komme igjen om ting ikke gikk bra.. Med en del remedier i form av pillere dro jeg lettet hjem..

Å slik går no dagene.. Har hatt veldig god tid å tenke denne Julen siden...i mitt bryst,  danser 1000 bajonetter , og min lungespiss høres ut som kastanjetter...( en gammel sang)..Faktisk så har ikkje en eneste tåre rendt denne Jula av tristhet, så kanskje , kanskje finnes det håp???Begge mine to aller nærmeste døde nemlig akkurat i Jula, mamma og bror, begge så altfor unge..så mange stunt har jeg funnet på oppgjennom årene for å slippe å føle noen ting..

Men ett par tårer måtte jeg tørke på selveste Julaften likevel, rørt ble jeg da, så rørt at jeg måtte trekke frisk luft ett par ganger.. Fikk mange flotte gaver men ett par av dei traff..hjerte og sjel så det suste..

Tror nok den viktigste forandringen og det modigste valget mitt så langt i livet er å oppsøke den fyrlykta av en psykiater.. traumeterapi er sinnsykt tøft...men akk og ve, alternativet var mye verre..bare la det fortsette å skure og gå.. Jeg var livredd for å drukne i all driten, av følelser jeg hadde stengt inne med hengelås og slå i altfor mange år, mens livet skole grovt fortsatte med nye slag og spark..Ikke mulig å reise seg i mellom engang, så til slutt var det stopp..Om man setter en kasserolle på en komfyr med lokket på vil lokket før eller senere fly av, når varmen stiger..Slik tror jeg vi også er skrudd sammen..

Så neste år er jeg klar til å fortsette prosessen...prøve å stenge dører til fortiden, for å kunne tørre å snuse på fremtidens dør..Og fyrlykta mi er rett satt sammen, medmenneske , tålmodig, empatisk, og dyktig faglig.. Akkurat slik jeg ønsker det skal være når man oppsøker hjelp..Uten alle faktorene der hadde jeg aldri orket..

En annen ting er også sikkert, jeg tar ingenting som en selvfølge..derfor klarer jeg også å kjenne på en enorm glede i små øyeblikk, over store og små. venner og familie, de på to bein og de på fire, som betyr så uendelig mye for meg.. Levende lykkepillere finnes der ute bare man tør å skifte brillene ut å se verden på en annen måte.. Ingen ting verre var det en stund i livet da jeg ikke klarte å se akkurat det heller, da smerten bare var for jævlig...Jeg satser på at de korte stundene blir lengre...I glede og takknemlighet sjøl om jeg veit at veien dit fremdeles er lang, så finnes det likevel ett håp nå....

Ønsker hver og en av dere alt det beste for det nye året, fra hjertet mitt..Har du demoner som river i fillebiter, håper jeg du finner en fyrlykt og mot, til å face..Har du det toppers, så nyt det..uten snev av dårlig samvittighet.Men husk det er ikkje dumt å dele heller man kan få så ufattelig mye igjen for akkurat det...Er du syk så ønsker jeg deg helse. Sulter du så ønsker jeg deg mat..fryser du ønsker jeg deg klær..Mest av alt ønsker jeg deg HÅP....Tusen takk for det gamle..Og spesielt takk til alle dokke som fremdeles holder ut med meg...alle levende lykkepillere..VELDIG glad for og i dokker alle..GODT NYTTÅR..

 

Å så kom nissen. Ei fredelig og så God Jul du kan ha til alle som en..

Foto: Birte

Nissen nekta å la seg laste opp på bilde i år, men noen snøflak gjør susen.Nissen må ha sneket seg inn her i natt, i alle fall hadde han med akkurat det jeg trenger i år..Løfte om ett mye mer energirikt neste år. Beklager alle sammen, jeg har vært fullstendig Tornerose i år, i alle fall ang søvn, i tillegg så har virus nå herjet kroppen siden før helgen..Men men, ingen ting å sutre over likevel ang det i alle fall..For nå er jeg på opptrapping med sprøyter i rumpen, B12 mangel kan fikses heldigvis..I tillegg så har verste feberen gitt seg , slik at jeg får feire med to av de mange barna som jeg er så vanvittig glade i..

Jeg veit at akkurat Julen kan være det  verste på jord...for de som har lite eller ingen familie, eller er langt unna de,for de som sliter med alvorlig sykdom, for de som har for lite penger, eller rett og slett hater denne mørke årstiden.Eller barn som veit at Jule betyr rus og bråk og voksen som forandrer seg.....Jeg var så heldig at jeg voks opp med to mødre som ikke hadde alkohol på menyen, verken Jul eller andre tider..Ikke alle er like heldige...Det er så aldeles familiette også., derfor blir både de positive og de negative tingene SÅ forsterka...Jeg kjenner også heldigvis mange som gleder seg enormt, til ferie, avslapping god mat og tid med dei aller viktigaste...dei nære kjære..

Sender en stor varm Juleklem i alle retninger, og en ekstra varm en til deg som sliter..Jeg VEIT...Lover å komme sterkere tilbake neste år, når depoet i kroppen er oppladet igjen..Jeg visker ut, la Julen i år, bli fred og glede for dere som kan..ta vare på hverandre, for vi veit ikke hvor lang tid man har fått til akkurat det..Strekk ut en hånd, for man kan feire Jul på en alternativ måte, som kan varme langt inni sjel og hjerte..Jeg har prøvd dei fleste varianta , tro du meg..Fra aleine med eksplodert tv, til de varmeste sammhold, særdeles mange juler på jobb, men også som frivillig for Røde Kors, for eldre som satt der aleine..Du verden for en varm og God Jul det blei sjøl om jeg hata Jula på den tiden, så slapp jeg da å tenke i det hele tatt på meg sjæl..Jeg kan IKKE feire Jul med mine aller nærmeste da dei aller fleste er borte for godt, men jeg hadde likevel flere der som betyr uendelig mye for meg i dag, når jeg klarte å se nærmere etter...en gang..til....Jeg hater ikke Jula lenger, men jeg lyver om jeg sier at jeg elsker den..uansett så var det ikke Jula sin skyld...Og for guds skyld...la barna slippe rus i år...

En riktig så God Jul til dere alle, takk for gamleåret, så sees vi i det nye..Sofaen kaller...til full oppladning..Så ønsker jeg av hele mitt hjerte det aller beste for akkurat DEG!!!!

 

 

 

Du skulle ha blitt 40 år i dag jenta mi.

Eva Cassidy: Over the Rainbow


Savner deg herfra til evigheten..Savner livet ditt, savner å ha deg i livet mitt.Savner det strålende smilet ditt, som lyste opp sjølve dagen min..Late dager i sofaen,krølla sammen i kvart vårt teppe, stearinlys og djupe samtala.Telefonen min som ringte kvar uke, med deg i andre enden..Skulle inderlig ønske du hadde den der du no er vennen min.Savna fisketura og solnedganga, bil og båttura,til fjell og fjord.og det uutgrunna blikket ditt, som så masse lenger enn det ej klarte å følge deg, når du datt vekk i små øyeblikk.Savna blikket ditt over krusa med varm sjokolade, eller te..Savne inderlig klemmane dine som kjentes godt lenge etter at du slapp..Den trillande latteren din som gikk rett inni hjerte ..humoren din, litt ironisk.savna det store store hjerte ditt vennen min, som ofte brydde seg om andre, så fikk tårene fram i dei særdeles vakre auene dine..savna filisofien din.Ingen kunne åpne ei gave som du, med dådyrauene dine fulle av vatn kvar einaste gang, var det en stor glede bærre det..Savna måten du krølla tærne dine på i raggsokkane som du elska å tøfle rundt i..savna når du rynka den søte lille nasen din når ting ikkje lukta rett eller maten var for hot..Du hadde like god luktesans som sporhundane, for sjelden kjente ej det samme.. Dyr og planta elska du også og begge dele fikk nok kjærlighet til å vokse og gro i nærheten av dej kjære.

..Savn er en brennende og sviende følelse, som ikkje ej klare å beskrive engang da ej trur man må oppleve det for å forstå..samtidig så vitna det om kjærlighet, elska dej fra det øyeblikket du datt inni livet mitt, sliten,oppgitt og sinne i blikket ditt..ett sinne som var heilt reelt.Men ej såg sjela di, og det store hjertet ditt, og hadde ett stort ønske å få sjå dej smile..Det fikk ej rikelig oppleve også, å når du smilte så lyste du opp heile rommet, og smitta oss alle. Sjøl om det gjer grusomt vondt så er ej også full av takknemligheit for at akkurat du blei jenta mi, sjøl om oss ikkje hadde papir på det så var dei 18 åra verdt kvar einaste tåre også..tåre av ting fra fortida som satte krokfot på livet..ditt..Er også ufattelig takknemlig for å få lov å være en del av dei nydelige ungane dine sitt liv..Veit du er meir enn stolt av dei ..der du er..Og det er virkelig dei som sitt igjen med det aller største savnet ..savnet etter mamma..Sjøl om ej sa det mange ganga både kor glad ej var i dej..og stolt av deg og det du oppnådde, så tror ej aldri at du heilt klarte å ta det inn.Skadane fra barndommen satt for djupt til det..Håpe inderlig du skjønna det no??

.Ingen var meir stolt av ungane sine enn du heilt frå du låg der med flokehår over det største smil i verden, du såg ut som om du hadde vunnet verdensmesterskapet , og det hadde du også.totalt utslitt også der på føden.. til...du ikkje var meir..I alle fall ikkje på jorda..veit at vi skal møtast igjen en dag, uten den viten hadde ej i dag vært kronisk innlagt en plass, eller befunne meg der du e no, sammen med alle dei andre av mine aller nærmaste kjære som for så altfor ung.. Men så lenge det e pust i mej så vil ej prøve å gjer rett det som var så forbanna urett i ditt liv, så lenge det er pust i mej så vil ej ver tilstede i dei største stolthetene dine... sitt liv.. Varma mej så vanvittig masse å ha dei her skal du vite..Du satte gedigne store spor i alle som fikk lov til å bli kjent med deg jenta mi..Så tusen takk for alt som du gav meg..Så kan ej bærre vente på den dagen oss blir bada i lys ilag igjen..Så kan ej bærre håpe at du der du er no, virkelig fatta kor mange du berørte og satte store fotavtrykk hos..så kan ej bærre håpe at du kanskje har fått en intimkonsert av denne også nydelige artisten som for så altfor tidlig..For denne sangen er nokke av det vakraste ej veit..gjort av ho..like vakker som DU...Man veit aldri, men en ting veit ej..elska dej for evig, savna dej for evig og denne sangen er fra mitt hjerte til ditt ..Gratulere så inderlig med dagen vennen min så tørka ej tårene når dagen e omme å henta fram alle dei fine og gode minna ej kan varma meg på.Dei er tross alt flest..Du gav meg innsikt i ting som ej aldri hadde kunne forestille meg, i tillegg til innsikt i meg sjøl..TUSEN MILLIONA TAKK

PS, plukka ut Over the rainbow , skjønna lite kas sang som kjem ut????MEN Du veit ej e teknisk idiot :(.over the rainbow er sangen fra meg til deg <3

Har verden gått heilt av hengslene??La Prinsessa vår være i fred!!


Foto: FB

Er virkelig hexebrenningen over???Eller har den bare fått en mer "human" innpakning i form av stempel i pannen ??? Jeg kan nesten ikke tro hva jeg leser noen ganger i alle fall, og i min lille verden er samtlige av fyordene ang henne bygget på uvitenhet, fordommer, og frykt ???For det man ikke forstår , eller vil prøve å forstå engang??

Jeg er en av svært mange som kan si at jeg ikke hadde vært her på jorden i dag om det ikke hadde funnet mennesker som henne,  Lisa Williams,og svært mange andre  som TØR å gå andre veier..Har ikke det noen som helst verdi eller???

Siden jeg har blitt strippet for grunnmuren i livet mitt i form av å ha mistet 6 av mine aller nærmeste i alderen 19-55 år, så trengte jeg etter hvert en ny grunnmur, alternativet var at jeg ikke orket mer, selv om jeg krangler enda ang akkurat det noen ganger..Så er jeg i det minste på rett vei..NEI, jeg kan ikke dømme dere som ikke forstår engang, da jeg selv var ihuga ateist i mange år..Jeg hadde likevel ikke behov for å uttale meg om ting jeg aldri hadde prøvd, henge ut de som gikk denne veien, men det var bare ikke noe for meg.

.Etter at presten i vår lille bygd hengte ut min eneste biologiske søsken, mobbet han på det groveste selv etter at han var død..Siden det nok har kommet til nye leserer her inne repiterer  jeg dette en gang til..Min kjære lillebror tok sitt eget liv 19 år gammel, som en av 3 på den båten han jobbet, på 1 år, før en offiser fikk sparken.Vi hadde så nære bånd at noe føltes ut som det døde inni meg, den dagen også.Han ble begravd å vår lille bygd, dagen før lillejulaften det året, og presten som var statslønnet for å trøste, gjorde det stikk motsatte..På Julaften sa han foran en full kirke, ordene jeg aldri vil glemme..Dere har vel alle hørt hva som har skjedd i bygden, slik at dere kan ta skjeien i en annen hånd, slik at dere også ikke ender i helvete..

Derfor satt det også særdeles langt inne å ta min første telefon til en synsk, jeg tok imot telefon nr, av rein høflighet, og kom over det mange mnd, senere da jeg kjedet meg..Hun skulle ikke få meg billig heller, så jeg tok til og med en hvit løgn, og ikke fikk hun noen viktige  opplysninger om mitt liv..Damen naglet meg som jeg har delt her inne før..

Heldigvis kom jeg forbi min egen frykt, som var det eneste som stoppet meg fra å få konkrete fakta fra mennesker som ikke kunne vite noe.Navn, utseende, arbeide, personlighet fulgt opp med helt personlige budskap fra de.... på andre siden..Igjen og igjen helt til at tvilen på at jeg får møte de igjen en gang er helt visket bort..Og Håpet om at det faktisk finnes mening bak det totalt meningsløse er stigende..Det satt særdeles langt inne å fatte at ingen ting nytt kunne skje i livet mitt uten å ta nye valg, men over kanten på stupet, har man til slutt ingen flere valg..Smerten var drepende, og er fremdeles diger, men håpet var det synske som gav..

Det finnes nesten 500 milliona Buddhister på jorden vår, som tror vi har en sjel som IKKE kan dø, som tror vi blir reinkanert, altså lever flere liv..Bare i England har de ca 1000 spiritualist kirker, der prestene er byttet ut med medium.Det åndelige levde i beste velgående i hele Europa helt til hexebrenningen foretatt av prestenes vurderinger satte ett digert lokk over det hele..Jeg har som sagt besøkt både Buddhistene i Thailand, Spiritualistene i England og Indianerene i USA, for I ALLE urbefolkninger som jeg vet om på jorden, finnes det mennesker som har klart å beholde troen på spirit, at vi har en sjel..Der det å snakke med spirit er like normalt som å spise , sove, osv..

NEI; det er på ingen måte nytt  på kloden å snakke med åndeverdenen, Og du kan da ikke seriøst mene at så mange mennesker er syk i hodet sitt bare fordi DU ikke forstår, eller har kunnskap om andre troer???Lokket som ble lagt på Europa den gang er derimot i ferd med å falle av igjen..Folk vil ikke lenger la seg fange av frykt og fordommer, og derfor har også spiritualistforeningen. OG spiritualistkirken kommet til vårt land 2 -3 steder også..Helt godkjent av departementet vårt..Spiritualismen er på fullt inntog og svært voksende i svært mange land i Europa nå, og i USA..Bare Google om du vil vite meir..

I tillegg har vi fått alternativmesser i hele landet vårt, selv om jeg ikke engang liker ordet alternativ som jeg har skrevet her før..Da jeg tror at vi ALLE har en sjel og at sjelen er den vi virkelig er, og at egoet vårt ( som også er en viktig resurs, ellers hadde vi ikke hatt valg)..er det som dømmer..Egoet er også noe som vi ALLE har bare i større eller mindre grad,uten disse hadde vi ikke kunne lære heller???Så mange som halvparten av Norges befolkning har pr dags dato besøkt en alternativmesse...Tviler du?? Da anbefaler jeg sterkt å møte opp på en av de større messene i Bergen, Trondheim eller Oslo..For meg personlig handler det hele IKKE om tro en gang, men om hvem vi virkelig er..

Så tilbake til Prinsessen vår..Hun tjener penger på dette, sier dere kritikere, på tittelen sin i tillegg..Fakta er at hun ikke tjener en krone på apanasje, da hun har gitt bort denne rettigheten for lenge siden..Fakta er at hele kongehuset bortsett fra vår prinsesse tjener på tittelen sin, og jobben som tilhører denne så klart...SÅ klart siden vi vil ha monarkiet..Hun ble FØDT med denne tittelen, er det rett da at hun må gi den bort i tillegg???NEI!!Vi bor i ett såkalt demokratisk land der en svært viktig demokratisk rettighet er å få lov å¨tro på hva man vil, hva hadde du ment om du ble sykt fordømt for din "tro" enten det er å være ateist,kristen, osv...I tillegg må hun ha en jobb, siden apanasjen ikke er til stede.så hva er vel bedre enn å kunne hjelpe mennesker samtidig som hun får noe å leve av??Som så ufattelig mange andre??

Så har vi fordommene ang , å snakke med Englene..Så ett håp??I en verden der jeg tror svært mange er veldig lei av håpløshet, eller trusselen om en dømmende Gud, som vil grille barna sine i bålet..??? eller enda mer skremmende Satan???Selvfølgelig er det "bakkemannskapenes" sine tolkninger jeg nå snakker om..For i historien har svært mange statusfolk, med rette titler innen for tros samfunn hatt enerett på å snakke med Englene..Hvordan kan man fortsette å tro på akkurat det???Med mindre de mener at den Guden som kristendommen snakker om er en særdeles urettferdig Gud, som gjør stor forskjell på barna sine???Å snakke med Engler er derfor overhode ikke nytt, så hvorfor skulle det være en big deal at andre kan gjøre det også??snakker ikke DU som foreldre til alle barna dine???

Ang lønn da???Seriøst??Om jeg går til legen og er aldri så frisk så må jeg så klart betale alikavel, jeg får ikke friskhetsrabatt, da jeg betaler for evnene , kunnskapen og tiden til denne legen..Kristedommen er det som står bak slike meninger også, at for eksempel healing og andre evner skal være gratis..Martyr tanken sitter dypt forankret enda???Til verre man selv har det dess mer åndelig er du???ALLE mennesker har viktige evner, og hvilke yrke hadde vi seriøst klart oss uten???Snåsamannen blir ofte brukt som ett typisk eksempel her, han er SÅ troverdig da han aldri har tatt lønn for jobben..ALL respekt for denne mannen som har hjelpt så mange gjennom livet sitt..Men tenker du noen sinne over at han kunne ha hjelpt 3-4 ganger flere om han hadde satt pris på evnene sine, I stede for å måtte jobbe full jobb ett annet sted for å få RÅD til å helbrede og redde liv????I tillegg er det med å.. ikke ta lønn her en sannhet med modifikasjoner, jeg kjenner flere som har besøkt og fått hjelp hos han, og alle har gitt penge gaver også..gaver som ikke skal skattes av, mens lønn må skattes???Det er IKKE meningen å henge han ut i det hele tatt, jeg har all verdenes respekt for den mannen..Men jeg har lest SÅ mange innlegg der han blir brukt som ett guddommelig eksempel på hvordan ting bør være for å bli sett på som seriøst, at jeg derved også ville dele MINE tanker rundt fenomenet gratis arbeid for å redde liv....

Seriøst en gang til???Hvorfor i alle dager skal vi fortsette å se opp til gratis OMSORGS hjelp???Jeg har i alle fall betalt hver krone med glede, over at jeg har fått håp, at jeg fremdeles er i liveAt jeg fikk lov å gi i takk tilbake til de som hjelpte meg også..Skulle ikke mitt liv være verdt så pass???..Jeg tror nemlig mye ligger her også..at omsorg, menneskeliv, fremdeles ikke har samme statur, verdi, som er rørlegger, bilmekaniker, Og andre maskuline yrker???Hedrer man opphavet om man lever i fattigdom å nød??I en verden som fremdeles er kapitalistisk??Om ALLE hadde gjort det de er gode på gratis, hadde det dannet seg ett helt annet bilde her,en helt annen sak..Men hadde du skrytt av deg selv som god barneoppdrager om barnet ditt brukte evnene sine gratis og måtte leve på vann og brød???Penger i seg selv , kan brukes til å redde mange liv, og stikk motsatt, kjøpe våpen og drepe, men uansett så er det ikke pengene sin feil???

I tillegg vil jeg bare si, kan man være seriøs i sin uttalelse om motoren i en bil om man aldri har sett en???Eller ett hvilke som helst emne, tema som man ikke har peiling på???Til deg som dømmer Prinsessen vår, enten du er blogger som jeg så på TV eller du er Biskop, vil jeg si, ta dere en tur på spiritualistkirken i Oslo eller eller Bergen , det koster ca 100- 150 kroner eller noe der om kring..Så blir du så ufattelig mye mer troverdig når du uttaler deg , når du i det minste veit litt om det du snakker om???og til deg Biskop vil jeg si, hvordan kan du oppfordre til noe som helst du ikke har peiling på heller???Spesielt med tanke på at det er en godkjent tros retning av myndighetene i vårt land???I tillegg er det IKKE mediummet som plager de "døde", men de såkalte døde som kontakter mediummet..Om vinteren er alle blomstene "døde" men nede i jorden ligger ett lite korn som kommer igjen og igjen, kanskje er det kornet vårt også, i form av en sjel???Blomstene er der helt klart selv om ingen ser de om vinteren..

Jeg har for lengs tilgitt presten også, men hadde aldri klart det uten ny innsikt, men også ett oppgjør med MINE fordommer..

Til vår inderlig vakre og modige Prinsesse vil jeg si ett rungende TAKK, for ditt mot til å tenke selv, og til å handle fra hjerte og sjel..Ikke la deg knekke av uforstand og fordommer, vi er mange som trenger deg så sårt, som ett stort forbilde på mot og håp..Selv Einstein sa at alt er energi, og at energi aldri kan forsvinne, bare omformes..JEG tror på utvikling, på frihet og fred..

 

 

 

 

 

 

Ein rik dag

Foto: privat

Foto: Privat..øyenstikker


Foto: Me..

 

Eg gjekk opp på fjellet, der fann eg ein stein..

Eg senka min kropp, og kvilde mitt bein..

Eg hadde att auga,eg gjorde meg "blind"

Slik pirra eg sansa, og åpna mitt sinn..

 

Vinden den leika i hår og i sjel..

Den nådde slik til i kvar einaste del.

Bak lokka så svale,blei sola heilt raud..

Av kjærleikens farge, heilt utan naud..

 

Maskingevær tanka blei jaga på dør..

Sola den tina..  dei kaldaste glør..

Bekken den skratta,den dansa og flaug..

Lauvet det skaka,og flaksa til  haug..

 

Fuglane skvaldra, eit  hemmeleg språk..

Gnisten den vakna, som is blir til råk..

Lidenskapen bobla, eg vil vere med..

Gleda den sprengde , eg kjente på fred..

 

Rik var den stunda , som til evig kan bli..

Jevnt slo dei slaga,frå hjarte på gli..

Stille eg takka, for kvart andedrag..

Trur eg skal søke litt rikdom kvar dag..

 

 

 

 

 

Hva pokker er "skoleflink"for noe?Og, er leksefrie skoler..fremtiden??

Foto: Privat

Min hvorfor hjerne tar aldri ferie gitt, I går postet jeg en fantastisk artikkel på veggen min på fjesbukken, men siden jeg fremdeles sliter med tekniske ting og tang, klarer jeg ikke å dele den her..Derfor må jeg heller prøve å referere ..

Rektor Gunnar Aarstein på Digermulen skole i Lofoten, har praktisert leksefri skole i 12 år nå..Likevel har skolen over landsgjennomsnitt, over fylkesgjennomsnitt i karakterer...Bare dette skulle være god nok grunn til å ikke betvile at forandring ER mulig???Da dette herved er bevist og det i 12 år også???det burde også være mer enn god nok grunn til å i alle fall lytte til hans begrunnelser for dette tiltaket også???

Han begrunner det hele med at lekser i seg selv skaper skoletapere, bla..Nå liker ikke jeg dette ordet her i det hele tatt, og ønsker heller å si..barn som FØLER seg som skoletapere..Slik som meg selv en gang i verden gjorde, selv om det viste seg å være helt feil også..

Han sier videre at lekser er en konvensjon i skolen, på lik linje med spanskerøret og fysisk avstraffelse i sin tid, som også varte i ufattelig mange år..Konvensjon kan vel igjen defineres som en mellom menneskelig avtale, skikk og bruk..Sånn gjør man bare greie???ferdig med det liksom..Men denne rektoren har bevist at man nødvendigvis ikke trenger å gjøre akkurat det..og det med svært gode resultater i tillegg..

Han sier at det i alle år har vært elever som gjør leksene sine der hjemme, men også elever som ikke har gjort det..De siste der, kommer derfor på skolen  ofte med dårlig samvittighet , og heller finner på stunt??? som kan ødelegge for flere enn de sjøl..Årsaken til dette kan være svært mange og svært sammensatt også, så ordet latskap er nødvendigvis ikke en del av det en gang???Sykdom i familien??foreldre som er mye på jobb eller har vaktordnings jobb??Dysleksi av en eller annen grad??ADHD???osv, osv...MINE tanker her..

Denne rektoren begrunner også denne utviklingen...Med at skolene på ingen måte er som de engang var..Mange elever har svært lange dager, der noen starter på SFO så tidlig som 0630, og blir hentet i 15-16 tiden..

Er det ikke da rett og rimelig at skolene også henger med i denne faktaen??og tilpasser seg barnas behov og virkelighet i stede for som tradisjonen tro har vært..at barna har måttet tilpasse seg skolenes behov???

Han mente også at det var særdeles viktig å ha godt samarbeide med alle foreldrene, og nær kontakt med elevene..

Med ofte 9 timers "arbeidsdag" for barna, er det da rett og rimelig at de i tillegg skal gå hjem for å gjøre lekser???Så KLART har denne skolen her også lekser og øvelser ellers hadde de aldri fått dette resultatet her, men poenget er at lærerene klarer å tilpasse seg den virkelige verden for disse barna, lange dager, og derved klarer de å få kunnskapen inn, på skolen..tilpasse seg de ALLER fleste av barna ikke bare noen..

Det er kanskje ikke så rart at antall barn med stress symptomer øker, eller at depresjon blir registrert veldig mer hyppig og i mye yngre aldrer???vitenskapelig sett..Når barn har like lange dager som de voksne, på sin arbeidsplass???

Ordet skoleflink dukket også opp på veggen min på FB, i forbindelse med at jeg delte artikkelen, ett ord som enda får meg til å se en smule rødt..Da jeg var en av de altfor mange som i hele skoletiden trodde jeg var skoledum..Har skrevet om dette før men tar herved reprise..Da jeg brenner for nettopp barna..ingen av lærerene sa det direkte til meg i skoletiden heller, men de sa det likevel inndirekte, og nonverbalt, helt til at jeg trodde på det selv og gav opp..Den non verbale kommunikasjonene er ca 70-80 % av all kommunikasjon også og derved svært viktig..Jeg fikk derimot bekreftelsen en god del år senere også, da jeg møtte en av lærerene mine på en fest..Han sa: Jeg trodde faktisk aldri at det skulle bli noe av deg..jeg forlot han midt på dansgulvet, men overrasket ble jeg ikke, jeg hadde følt nettopp det hele ungdoms skolen..Da jeg møtte han på denne festen hadde jeg, mot alle odds begynt på skole igjen...Og hadde fått stallsjokk over resultatene i tillegg..6 til eksamen, resten 5 ere..MEG????er du gal???

Å gå år ut og år inn å få bekreftelse på at du ikke er verdifull.ikke duger, er ett mareritt i seg selv, spesielt på skolen der man ikke kan slutte eller melde seg ut heller på noen som helst måte..eller det er vel litt feil i dag da skulking har blitt ett til dels alvorlig problem enkelte steder???dette eksisterte ikke da jeg var ung..men i stede for å se på de som skulker som ramp, så kanskje kan man spørre seg...Hva betyr egentlig dette?? er det ett symptom på noe????kanskje ett symptom på at noen barn ikke føler seg verdifulle innen for skoleverket???jeg tror, veit, at det finnes MANGE slike som meg der ute, som trodde de var dumme..

I tillegg kan man jo også definere ordet skoleflink på en annen måte..Er det ikke definisjonen på hva samfunnet mener er de viktige fagene???Det er slettes ikke lærerene som bestemmer dette..de eneste fagene jeg virkelig har hatt bruk for etter grunnskolen for så å klare både utdannelsen på høyere skoler, og faget mitt der..var det faktum at jeg lærte å lese og skrive..Selv om det sto i karakterboken min på ungdoms skolen hvert eneste år..Åse er snill, og hjelpsom, så betydde det ikke døyten, tror du det å ha empati betydde noe for hvordan jeg oppførte meg som sykepleier eller???Er det ikke de fagene som pr dags dato har den høyeste statusen, med andre ord???

ALLE barn har viktige evner, bare ett eksempel her, av 1000 som jeg kunne ha gitt..Komikere..eller alle de med kunstneriske evner???tror fremdeles ikke klassens "klvn" har så høy status i skolene fremdeles???Eller tar jeg feil nå???hadde ikke ett samfunn uten kunst blitt ett meget dødt og forferdelig kjedelig samfunn???..hadde ikke verden blitt ett mye mer kjip plass uten de???Evner, som ikke er verdsatt i skolene i alle fall..Men som kan være mer enn  nok til leve" fett"resten av livet for de som virkelig har mot til å følge drømmen sin, selv utenom de er meget verdiløse evner, i følge skoleverket i alle fall.Og derfor krever sykt mye selvtillitt for barna som tør å satse???tror samfunnet vårt går glipp av mange talenter her også.I tillegg tror jeg det finnes altfor mange barn som opplever akkurat det samme som jeg gjorde en gang i verden...som pr definisjon på dette maktordet, var helt feil..

Ære være denne rektoren som stilte kritiske spørsmål til konvensjonen, som jo er helt, helt nødvendig for å få utvikling til å skje.En annen ting som han også måtte gjøre var å komme forbi sin egen sårbarhet ang..tryggheten med det gamle, kjente...og sine egne holdninger til forandring..før han i det hele ttt kunne stille spørsmålstegn?? Tenker nå jeg...Å i mitt lille hode er det skolen som bør tilpasse seg barna og ikke bare motsatt..ALLE barn bør få lov å føle seg verdifulle, få lov å føle at de behersker..IKKE bare de såkalte skoleflinke..Og til dere som tror dere er skoledumme vil jeg si...GLEM det, se en gang til..HVA er dine evner??IKKE tro at du ikke dugereller at du er dum..det er en stor vrangforestilling der ute i samfunnet....DET er feil!!!og til fremtidens skole vil jeg si..Velkommen..jeg gleder meg stort til å se fortsettelsen..mye forandring vil skje..til beste BÅDE for lærerene og ikke minst elevene..

 

 

 

 

 

 

 

Vil du virkelig rasere allle offentlige etater, slik som skoler, sykehus, nav, barnevern osv..Åse???

Foto: Privat..

 

Er du vill??Det eneste jeg ønsker er at alle barn skal få leve trygt,at alle barn i skoleverket, barnevernet,rettsinstansene, samfunnet, skal få FØLE seg verdifulle, og alle som tar kontakt med en etat skal bli møtt med respekt, ydmykhet, og kjærlighet..i Bunnen..Jeg brenner for at barna er fremtidens samfunn og jeg vil at dette skal tas på alvor..Men IKKE bare barna..Alle som ber om hjelp skal få oppleve å bli møtt med empati, og ikke frykte det stikk motsatte.Beklager, det ble feil, ikke bare de som selv kontakter..men ALLE... Jeg ønsker også at forebygging over hele linjen blir satt på dagsordnen..Jeg ønsker ikke å fjerne "blomsterbeddene", bare å luke de..MANGE i det offentlige rom behersker allerede dette, smerte blir lindret, liv blir reddet hver eneste dag, og det skal vi ALDRI glemme...også over hele linjen..Men så viktige yrker kan ikke få lov til å fortsette med å bli helt tilfeldig HVEM man møter der ute..Konsekvensene er altfor store til det..de er også dokumentert, og er på ingen måte bare min synsing..Det er hjelp man bør få og ikke det motsatte..overgrep..

 

Hva er så din erfaring den største forskjellen på hjelp i det alternative miljøet kontra det offentlige hjelpeapparatet???

Min erfaring er såre enkelt, det er mye større sjanse for å bli møtt som ett helt menneske, og ikke bare en diagnose, eller case, i alternative miljøet enn i det offentlige..Det er også mye større sjanse for å møte mennesker , hjelpere, som tør å være nær..i form av det å være ett medmenneske, og som også jobber like mye med seg sjøl....Men når det er sagt,det er bare mennesker man møter også der, så det finnes også mennesker der, som ..er på feil hylle, i beste fall..Og det finnes mange i det offentlige rom som behersker allerede dette..Men jeg vil ikke lenger at det styres av tilfeldighetene, men blir tatt på alvor nok til å få en skikkelig dialog, og også det å få selvutvikling inn i alle skoler med makt over andre..Da den enkeltes sårbarhet kan får grove, og livstruende, konsekvenser for andre..Det er også mye større sjanse til at du som bruker er den som blir respektert for sannheter i ditt liv..ERFARINGENE dine som bruker er det som har makt..

Kan du komme med ett eksempel på hva du mener med sårbarhet???

Jeg kan ramse opp en hel bok her, men skal prøve å være kortfattet..Tallenes tale er klar, ca halvparten av Norges befolkning har pr i dag oppsøkt alternativ miljøet, vært innom en av de mange messene som har kommet for å bli..I stede for at det offentlige hjelpeapparatet, går i forsvar OG angriper som vi jo har sett så utallige beviser på i div TV programmer..Det offentlige Norge bør tilstrebe seg å heller sette seg inni ting før de uttaler seg..de bør også komme forbi sin egen sårbarhet her..for det å dømme det de ikke forstår??eller sårbarheten sin i forhold til å erkjenne feil??det de bør stille seg spørsmålet om i stede for , når de ser de høye tallene her...er..Hvorfor er det så mange som søker til det alternative miljøet???Hva er det som mangler i vårt tilbud???Hva er det vi kan forbedre??

Ett annet eksempel, som er svært så personlig har jeg bla annet delt her i bloggen før, sammen med utallige andre..Da jeg gikk kurset via NAV og lederen av dette kurset, sosionom utdannet, med videreutdannelse i familieterapi..Sa, mens alle vi som gikk gruppen satt rundt bordet å hørte på..Det er ikke så rart så mange blir voldtatt slik som folk går kledd..Uten å fortelle alle detaljene på nytt (les voldtatt innlegget mitt, jeg tror det står der)Så gikk hun kraftig i forsvar da jeg nektet å akseptere slike faglige..vanvittige.. feil uttalelser, selv om hun nektet å akseptere fakta som jeg kom med...fagligheten..så jeg til slutt måtte fortelle henne at jeg hadde erfart sjøl, og overskriftene på dette..Ikke bare hadde hun null peiling faglig sett, men hun gikk i forsvar..OG hun angrep, da JEG neste dag ble kalt inn på teppet og HUN sa til meg...veit du hvor ubehaglig det var å høre på deg i går???Hadde hennes sårbarhet for kritikk, eller erkjennelse over fag hun ikke kunne , vært mindre, hadde hun lagt seg flat og bedt om stor unnskyldning i tillegg..da hadde også min  rapport etter dette kurset sett helt annerledes ut, da jeg ble den umulige, og hennes innvirkning flere steder aldri ble nevnt med ett ord, så klart..bare slike rapporter har enormt stor makt...og en slik rapport med utallige, direkte  faktafeil fra mitt liv, samt subjektive meninger uten faglige begrunnelser,vil jeg i helhet dele i selvbiografien min, nettopp p ga sårbarheten til den som var lønnet for å hjelpe meg, ett annet sted..Når du ber om hjelp???Og blir strippet for verdighet i stede for, og grovt krenket???Denne episoden handler heller ikke BARE om faget, selv om jeg naglet henne faglig også...men om mennesket bak, og epikrisen forteller derfor mer om henne enn om meg..

Men om pasienter, klienter, brukere.elever skal få mer makt over sine egne liv..at folks erfaringer får mye høyere respekt.og makt..Så må også noen ..erkjenne at de har makt..erkjenne sin sårbarhet i forbindelse med dette også..for å kunne klare...å gi fra..seg nettopp dette.

 

Hvordan ser ditt drømmehjelpeapparat  ut for fremtiden Åse???

En Holistisk fremtid,( Google om du ikke veit)der pasientene, elevene, brukerene, pårørende, blir møtt med respekt, empati og medmenneskelighet i bunnen..Der disse er de som sitter på fasiten på hvordan de har det, og makten til å velge også, om man bare får informasjon og hjelp nok..Jeg vil ha tiltlene tilbake der de hører hjemme, som tjenere av andres smerter, behov,..som hjelpere, støttere og ikke som maktutøvere som til syvende og sist kan drepe..Vi lærer allerede om Holismen på skolene men det skorter noe forferdelig i praksis..jeg vil at disse to verdenene offentlig og privat, såkalte alternative, skal bygges bro mellom,i respekt og kunnskap..For like farlige er de i det "alternative" miljøet som vil fjerne klassisk medisin..Vi må snakke om tabutingene som hindrer brukerene i å få den ultimate hjelp..Bare med å respektere erfaringene til folk på dette området hadde fått hull på denne byllen for lenge siden..erfaringsgrupper som støtter min kritikk vokser opp som paddehatter, også på FB..Grupper som retten til en verdig død..Antimobbegrupper, flere grupper av brukere av nav tjenesten som har opplevd overgrep, eller barneverns tjenesten eller rettsapparatet..ett lite eksempel der...hører det noen steder hjemme at ett offer for sexuelle overgrep av advokaten eller dommeren  i rettsalen, blir spurt om de likte overgrepet???man tror det nesten ikke selv om man veit...jeg veit om mennesker som har fått dette spørsmålet der i rettslokalet..Og vi snakker om vårt århundre her..Og er det ikke vanvittig hvordan offeret i den såkalte ordførersaken ble trakkasert på det groveste i media og retten????Når det faktisk bare var henne som kunne bevise i tillegg???HOLDNINGER fra steinalderen bør fjernes ja..Da det ikke bare er mangel på kunnskap ute å går her..

Hva mener du å luke i beddene Åse???Vil du fjerne folk å si de er uduglige???

INGEN er uduglige, da absolutt alle har viktige evner..men om de er på feil hylle kan de i verste fall drepe, eller forårsake mye traumer og smerter for de som de skal hjelpe..I tillegg ødelegger de ufattelig masse for sine kollegaer som gjør en fantastisk jobb også..Nei, jeg vil at ALLE til syvende og sist skal få det bra..Om man kommer på rett hylle vill man også få blomstre og gro, i form av POSITIVE tilbakemeldinger , som jeg mener ALLE fortjener..

Mener du virkelig at demokratiske rettigheter som det å selv kunne velge yrker skal fjernes???

Er du sprø???Så absolutt ikke..men jeg mener at demokratiske rettigheter slik som at ALLE barna på ungdoms skolen skal få PROFF hjelp til yrkesveiledning, at alle skal få hjelpe til å se sine egne evner..og bli stolt av seg sjøl..Bare dette kan få mange fleire til å velge rett hylle..selv om dette ikke heller er helt nok...da man også må se på de store statusfoskjellene og holdningene som ligger bak dette...F.eks. at en som jobber i oljen , med akkurat samme antall år i utdannelse som meg selv..elelr andre yrkesgrupper som lærere osv..tjener dobbelt så mye som jeg gjorde med ansvaret i mange år over menneskeliv..bare denne ujenvheten kan får mange til å velge lønn i stede for evner..Og menneskeverdi og liv...Bør derfor få en alvorlig oppvask i hele samfunnet..Hva er det som har mest verdi???

Men blir ikke dine tanker om de nå blir gjennomført noe av det..SYKT dyrt i kroner og ører for samfunnet???

På ingen måte, det blir sykt mye billigere på sikt...ALT henger sammen, jeg tror at særdeles færre hadde blitt bla kriminelle eller rusmissbrukere...osv...Bare om ALLE barn fikk økt rettighetene sine..fikk lov å føle seg trygge,respekterte og verdifulle i hele hjelpeapparatet..skoleverket..osv osv..også i rettsapparatet..de må få se straffer som virkelig setter deres verdi også i ett helt nytt lys om de grusomme overgrepene nå har skjedd..men i  hele samfunnet for øvrig..dette hadde fått behovet for hjelp sykt masse ned..i tillegg til maaaaaaaaange andre tiltak i forhold til holdninger..om man blir møtt med overgrep og ikke hjelpe, om man fortsetter å ikke ville snakke om tabutingene akkurat her...så skaper bare dette store tilleggslidelser...og sykdom i seg sjøl...osv..osv..osv..Jeg vil ha ett hjelpeapparat som fører til maaaange FÆRRE brukere. på sikt....ett hjelpeapparat som hjelper...og ikke skaper flere hjelpetrengende..

Hva med ansatte som ofrer så mye av sitt liv, sin hverdag, seg selv.Hvordan mener du disse blir behandlet???

Særdeles forskjellige alt etter som hvor de jobber..jeg har jobbet på steder, uten noen innputt i form av eksterne kurs, og jeg har jobbet på steder med obligatorisk slike kurs..Jeg synes at rovdriften på fantastiske ansatte ofte er uhyggelig stor..med nedskjæringer, i tillegg til at man skal...gi..gi.og gi..uten å få noe som helst inn..Jeg tror også at om man heller tar vare på personalet så vil dette også komme brukerene særdeles mye til gode..Det er mennesker det er snakk om og ikke maskiner..også ansatte bør få mye mer makt når det gjelder arbeidsforhold..og sin egen situasjon.. der politikere uten peiling trer nedover ørene uten begrep om konsekvensene her..Mer makt ang sine egne forhold, både som menneske og ansatt..også høyere status i form av meget høyere lønn bla...eller mer fri for å ta vare på det viktigste verktøyet...som er mennesket...det er fremdeles en syk forskjell på verdien av menneskeliv og omsorgsyrker...enn de mer maskuline "yrkene".bare å høynet verdien på menneskeliv i samfunnet vårt...hadde gjort dette mulig.Når fremdeles rettsinnstansenene dømmer strengere i vinningsforbrytelser som stjeling av Mona Lisa, eller skatteundragelser som vår store kunstner har erfart...enn de gjør i saker med sexuelle overgrep eller "mobbing" som i realiteten er tortur..osv...Men mindre makt over..brukerenes rettigheter.og liv..mer likeverdig sammarbeide med brukere enn jeg er hjelper du.er bare...Politikere vil jeg seriøst.tvinge til erfare i praksis hvordan deres vedtak fungere i praksis..det skulle blott bare mangle, at de ikke fikk smake sin egen medisin..I form av praksis..på de forskjellige stedene.og ikke bare koselige kaffibesøk..jeg ville også hatt en obligatorisk dag i måneden for hver enkelt med makt der de var tilgjengelige for deres lojale velgere..En politikerbenk over hele landet..for å bygge broer mellom praksis og teorier..Mellom de høye  herrer og damer..og de som fikk de dit..Jeg vil fra mitt hjerte si at jeg ønsker at BÅDE ansatte og BRUKERE skal få det svært mye bedre i fremtiden..

Hva mener du om samarbeid da?? mener du det er godt nok rundt om i systemene???

På ingen måte..Jeg har lenge drømt om at de ulike hjelpeinstansene skulle bli tvunget til å sammarbeide mer..også å dele kontorer under samme tak..jeg har selv opplevd og sett mange ganger andre må gå...en "kanosser" gang..bli kasteballer mellom etater.med luen i hendene og blikket ned...gå milevis for å søke hjelp...Jeg har sett mange brukere..må tilpasse seg de offentliges behov...Men i den holistiske tankegangen er det klart hjelpeapparatet som bør tilpasse seg brukerenes behov..også på tvers av landegrensene bør man få til mye mer sammarbeide, man MÅ ikke finne opp  alt sjøl, om andre har bedre resultater vel???men igjen da må man sette på plass SÅ mye individuelle sårbarhet..som erkjennelsen av at...dette fikser vi ikke...Før det ultimate samarbeide kan fungere...

Bildet av delfinene her er mitt private, ett som jeg tok da jeg var med på en fantastisk seilbåt tur fra Norge til Portugal, gjennom Irland og Skottland over Biscaya ..De svømte om kapp med oss i kjølevannet av båten, ett magisk og nydelig skue bare det..En dag vil jeg svømme sammen med de...MED strømmen og ikke mot..Ingen journalist har så langt ring meg, derfor laget jeg ett intervju sjøl her..de som får mediadekning  ang traumer og tragedier, er ofte de som har ett traume, og som er sabla fornøyd med hjelpen i tillegg..Noe som jeg også har vært ufattelig mange ganger..og en traume kan være mer enn tøff nok til å rive verden bort under beina på ett menneske også..kanskje for godt også..og jeg har full empati og forståelse for akkurat det ..Men skal jeg, vi, som har opplevd ufattelig mange..som også inkluderer mange tabuer....derved i tillegg ...holde kjeft for det????I tillegg til å gå glipp av mye støtte, da det oppleves som direkte motstand fra de som skal hjelpe...pga sårbarheten for tabuene og kritikken??

Ja det er jækli tøft å svømme mot strømmen...men jeg er aldeles ikke aleine om det...Åpenhet kan føre til at vi blir mange NOK til slutt...Til at ting MÅ føre til forandring.Å hvordan i alle videste verden kan man tro att man kan hjelpe noen som helst om man motsetter seg dialog eller enda mer kunnskap over hvor sammensatt det virkelig kan være...bare det å være ett menneske??..

 

 

 

 

SÅ sterk kan kjærlighet være...

Foto :FB

Mannen på bildet her risikerte nok mest sannsynlig livet sitt, for noe han brant for, noe han trodde på, kanskje en syk sterk kjærlighet???

Jeg har sett film i kveld, en meget sterk og sann historie..Den heter conviction..am, drama fra 2010..Kan anbefale den på det varmeste..Den handler om Betty Ann Wathers  utrettelig kamp for å renvaske sin bror Kenny, fra livsvarig fengsel i ett drap han aldri begikk..Hun brukte 18år  av sitt liv før hun fikk han løslatt, hun utdannet seg til advokat av samme grunn..En helt umulig og håpløs kamp ble snudd til seier..Hun har også viet sitt liv til dette, og fått flere uskyldige løslatt etter han..trnger DU håp i livet ditt så se filmen..

Kjærlighet heter det, og i mine erfaringer som snart rommer 54 år her på jorden, så er kjærlighet ...handling...

Det handler ikke om hvor mange ganger man sier takk for hjelpen til noen...det handler ikke hvor mange ganger man sier man er glad i eller elsker...Det handler om å VISE det i handling...Husker du de personene som stilte opp for deg da DU trengte det mest??? I handling??Gleder du deg over din mulighet til å gjøre deres vei lettere å gå???Eller fortsetter du å si ord uten mening???

.Kjærlighet handler heller ikke bare om handlinger overfor andre, men også seg selv..For viser man kjærlighet overfor andre om man driter i seg selv???Om man driter i en diagnose??Farlig livs stil???Går på fylla noen dager mens familien går hjemme og er livredd??Eller jobber til du stuper av stress, og får skryt i begravelsen over hvor flink du var..Hjelper det barna som sitter igjen??eller ektefellen?? Trøster det å sitte i en millionvilla da???Først så så man nesten ikke foreldrene for så å ha en grav å gå til???Eller stikk motsatt, bruker alle pengene på seg selv???Eller det største helseproblemet i i land,overvekt???Undervekt???Hvor går egentlig grensen for selvmord her???Om man IKKE dømmer nå , men prøver å forstå???Kan det tenkes at det finnes en fellesnevner???Smerte f.eks..??Eller rømme vekk ifra følelsene???kanskje til og med helt Ubevisst???Eller svært ofte ubevisst???selv om det så klart er sammensatte ting i alle disse eksemplene, som arv, somatisk sykdom osv..men der dette er utelatt???Men statusen er det stor forskjell på, selv om det kanskje handler om akkurat de samme tingen???

NEI, jeg sier ikke dette for å dømme eller skape dårlig samvittighet , for det finnes alltid en grunn..jeg sier det like mye for min egen del,jeg kan IKKE dømme deg, da også  mine egne syke valg også dukker frem ifra tåka..Jeg har tråkket mest av alt på meg sjøl mange ganger...Ikke så lett å erkjenne nei, i alle fall ikke når man står oppi det..Det er lettere å se det med kikkerten som ser tilbake i tid..Å enda verre er det å erkjenne at jeg da også har tråkket på nære kjære, som en konsekvens av akkurat det..

Det å IKKE stå opp for seg sjøl er også en måte å tråkke på seg sjøl på, og mange andre måter..Om da konsekvensene blir at man ligger nede..pga.disse valgene, går det da ikke ut over de som står rundt da???En ting er sikkert, man får aldri nye ting til å skje før man tar nye valg...før man erkjenner..

Det er i alle fall denne galskapen som heter kjærlighet, kombinert med smerte, som er drivkraften til at jeg , halvgamle kjærringa med ett av Norges mest vanlige og helt ukjente navn...Ble blogger..

Jeg elsker mennesker og jeg kjemper for DEG...Eller ditt barn, ditt søsken, ditt barnebarn???Samtidig så kjemper jeg for MEG, og absolutt alle pårørende til noen som har blitt utsatt for overgrep på en eller annen måte i systemene,skole, barnevern, rettsapparatet, psykiatrien, somatikke, nav, osv, osv..For den røde tråden i alle mine erfaringer er nøyaktig den samme.....det at det er som å vinne i lotto hvem man møter og at dette er tabu å snakke om..

For jeg får ingen av mine kjære avdøde tilbake, men de overgrep DE og oss rundt ble utsatt for..I tillegg til meg sjøl da jeg også endte opp som bruker etter 30 traumer i livet...VEIT jeg ufattelige mange både i vårt land og ute i verden har opplevd..

Om bare NOEN kan få hjelp av at jeg deler, inkludert meg sjøl..så er det smertelindrende for meg i seg sjøl..Og all galskapen mine kjære opplevde, kan få en bitteliten mening..

Mine kjære fortjener oppreisning, og respekt selv om de er borte, deres navn fortjener å bli husket med verdighet..Det samme gjør jeg...og kanskje DU???

Mannen på bildet ofret kanskje livet sitt på det han trodde på, jeg ofrer bare muligheten for ett stempel i panna...av ..noen i alle fall..de mest redde for forandring kanskje, for følelser eller åpenhet???jeg kan heller ikke dømme de, da jeg har gått samme veien sjøl..

Men  jeg er ikke så redd for det...jeg har ikke så mye mer igjen å miste..Så SÅ sterk kan kjærlighet være, at man driter i akkurat det..Å den stopper heller ikke ved en grav..

Men , det gjorde i alle fall utrolig godt å se denne filmen i kveld..Jeg MÅ gjøre alt jeg kan for å prøve å åpne dører, i det offentlige rom, og få lov å holde foredrag en gang i fremtiden???..Til noen som har   MAKT til forandring..For DE har da vel heller ingenting å tape på å høre...om de dødelige konsekvensene ????En pris som er mye høyere enn noen budsjett!!og som også skaper mye sykdom..

Ja, jeg vil fortsette å vrenge sjel og hjerte..Om en liten forandring kan skje en dag, så var det...veldig verdt det..Om ikke, så gjorde jeg i alle fall alt jeg kunne for å...prøve..Det har jeg lovet... der ved gravene..

Tusen takk Betty Ann, du bevist at det umulige kan bli mulig..Og nok en gang tusen takk til deg leser..Uten deg er ikke forandring mulig heller..Så håper jeg du får en god natt søvn, hvor enn du befinner deg...Nattinatt her fra mitt lille rede, GI ALDRI OPP,selv hvor ufattelig håpløst det hele kan virke, med klem ifra meg

 

 

 

 

Alternativ..Til hva da???

Foto: Birte Sæterbø

Hva er alternativ medisin og behandling,egentlig???En jungel av særdeles forskjellige ting så klart som har blitt shaket kraftig sammen..Men igejn tilbake til den Historiske delen om man da begrenser dette  til "bare" medisin..er det ikke da en gedigen medisinsk vrangforestilling å kalle blomstermedisin, urtemedisin osv..Alternativt?????

Historien er klinkende klar her...det er aldeles ikke alternativt, men opphavet til hele den klassiske medisinen..Og på toppen av det hele er det ikke nettopp laboratoriene som ble alternativet her???

Revebjellen bla ble en viktig behandlingsmulighet til digitalis preparater, brukt til hjertesykdommer..Kanel er fremdeles bakteriedrepende i rett dos..Den lille urten som heter Johannes urt..ble i mange år solgt på helsekost forretninger, før medisinen omsider,fikk bevist at det faktisk fungerte på lette depresjoner,da fikk ikke lenger helsekost butikker, men på apoteket, det fikk statusen medisin..Tenk om bare den kliniske delen av medisinene som heter å lytte til pasientenes erfaringer, hadde fått større oppmerksomhet???eller det å samarbeide på tvers av landegrensene også???Men da må man jo erkjenne ja, at dette forstår vi ikke???menneskenes sårbarhet som jo fremdeles er tabu???I alle fall var denne lille urten i mange år det mest brukte antidepressive   i Tyskland, hvorfor det mon tro???Kanskje følte folk at det virket???

NEI, jeg er ikke på noen som helst måte spesialist på disse tingene i det hele tatt, men jeg kjenner folk som er, og det fasinerer meg også..nok...til å reflektere..

KLART vi mennesker trenger krykker i form av medisiner..Imidlertid så ble det å dyrke blomster frem så tidkrevende???At legemiddelfirmaene med sine laboratorier voks frem som paddehatter..Historisk sett blir det da virkelig ikke, disse, som da er alternativene????Siden de kom særdeles mange år etter blomster og urtene???

Der blant fresende lab..glass  har svært mange også fått reddet livet sitt, lindret smerte, dempet symptom osv..KLART vi trenger forskningen..

Men vi skal heller ikke glemme de historiske bivirkningene vel???Som varer helt til denne dag???bivirkninger som også har drept, og skapt store traumer???Og som har vokst frem som en gedigen pengemaskin..Og de menneskelige forsøkene som bla isbad og injisering av insulin, bruk av LSD osv, som en del av vår egen psykiatriske historie???helt inni vårt århundre..Jeg grøsser..Og det er bare fornavnet..men likevel vil jeg være så naiv, at jeg tror at intensjonen var god..Intensjonen med å dempe grusomme symptomer..

Veien til helvete er i alle fall brolagt med de beste intensjoner..'

I tillegg har vi alle bivirkninger som har blitt forsøkt skjult oppigjennom historien..Med bare ett eksempel her...med alle thalidomid ofrene, som enda lever..(Google om du ikke veit)

Heldigvis lever vi i ett mer og mer sivilisert samfunn, som blir målt på verdens skalaen som ett av de strengeste ang utslipping av nye medisiner, i forhold til bivirkninger osv..

MEN, man har i min lille verden fremdeles en særdeles viktig jobb...nettopp...med å HØRE PÅ brukerenes erfaringer,..det er til syvende og sist DE som veit, og ikke brillebefengte proffesorer på en labb..Eller legemiddel firmaer som betaler ansatte på smøreturer for sine mange ganger sykt dyre medisiner..

Man har etter min mening også IKKE lov å glemme historien..Å en særdeles viktig bit av det... er å lære av nettopp den...

Hva kaller DU alternativ medisin nå???Og hva er alternativet???f.eks..til det å ha en sjel??

 

 

Legene inntar "hexeverdenen"..

Foto: FB

Du leste rett, verden er i utvikling..ordet hex bruker jeg bevisst og grunnen til det samt mitt møte med nr 3,men den 2 som jeg frivillig oppsøkte, finner du i innlegget før her..

Før hexebrenningene startet var Europa svært åpen på den spirituelle delen.Som jo for mange grupperinger i verden er, der det er like normal å ha kontakt med sjelen sin og åndeverdenen som å puste, spise og sove..Det at vi faktisk har en sjel..selv om man mange ganger kan lure så klart, om noen helt har mistet den på veien..

Men det finnes håp, jeg har selv vært på foredrag ett sted i landet, ja endog på ett psykiatrisk sykehus var det..jeg kjørte 16 timer tur retur for å få det med meg, men det var likevel verdt det..Mannen var professor i spirituell psykoterapi, riktignok fra Canada.Han hadde praktisert dette i 30 år også..Kort fortalt så skulle han lære opp personalet i forskjellen på åndelige opplevelser og psykose..det var heller ikke første gangen han tok turen over dammen i dette ærende.. TENK hvor mange lidelser som kan oppstå bare pga uvitenhet der???Han sa, at særdeles mange HAR hatt POSITIVE, helende,åndelige opplevelser men holder kjeft om det da de er så redd for stempelet "gal"..Derfor var det også det han brann for, å øke kunnskapen..Jeg har dessverre mistet navnet hans på veien, da jeg alltid har hatt problemer med navn..Men googler du lenge nok så kanskje han dukker opp??Det finnes faktisk en her i landet også nå..han finner du på Google.. 

For få år tilbake, gikk en venninne av meg ett kanaliserings kurs her i landet, hun kunne fortelle at halvparten som gikk det kurset var medisin studenter..JIIIPPPIII, verden går fremover..Selv med museskritt..

Kanaliserings kurs er å lære seg å bruke intuisjonen, magefølelsen på en bevisst måte..Dette er i alle fall min definisjon..For på denne måten få kontakt med sjelen og derved også åndeverdenen..Som så mange andre evner vi har fått utdelt, så tror jeg alle kan lære dette, da jeg tror at alle har en sjel også..Alle kan også synge, men alle kan ikke bli GODE på det..Alle har vi mange evner, det er når man ender på feil hylle det blir bråk..Og fatale konsekvenser kan skje..Derfor finnes det i ALLE yreker også folk på feil plass..

FAKTA: det finnes ca 488 milliona Buddhister i verden ( i 2010) som tror at sjelen aldri kan dø, som tror på reinkarnasjon, som tror på karma, dvs..det er viktig å være snille mot hverandre, ellers må man lære det,på den harde måten, ved å få det samme igjen..i neste liv..

Spiritualist foreningen ble startet igjen i Europa i slutten på 1800 tallet, da hexebrenningen begynte å¨avta???I alle fall trodde jeg at de i England HAR 200 slike kirker, DET er beklageligvis feil, de har ca 1000..der "prestene" er byttet ut med...medium..2 har nå kommet til Norge, og er av kirke og undervisnings departementet godkjent på lik linje med alle andre "trosretninger"..Spiritualismen er på full fart og i ekstremfart på vei inn igjen i de fleste land her i Europa, selv om dette går fortere i England og USA, så vil IKKE folk lenger la seg stoppe, av ..uvitenhet og fordommer..Folk søker...HÅP som aldri før, frie for dommedagspredikener og skremselpropagandaen om en dømmende Gud og en like ille satan???

For en slik og ingenting kan du nå i to byer her i landet få kontakt til sjelene som dro fra oss, så altfor tidlig..Helt lovlig og med svært dyktige folk der mange er trent opp i England..Om du tør vel og merke???Å åpne nye dører???

NEI, at vi har en sjel er på ingen måte nytt i verden..Men for meg og Einstein handler det på ingen måte om tro heller..MEN OM HVEM VI ER..og den Holistiske helheten på akkurat det, at vi faktisk har en sjel alle, selv om ikke alle har kontakt med den....Han hevdet at ALT er  energi, og at energi aldri kan forsvinne.Omformes, JA, men ikke forsvinne...Og som Maslow også hevdet, at vi alle har ett iboende grunnleggende behov som heter..Åndelig søken.ett grunnleggende behov hos mennesker som er like stort som behovet for mat, drikke, søvn, osv..han psykologen som som oppfant behovspyramiden , du veit..I tillegg til utallige psykologer og vitenskapsmenn og kvinner i hele historien har prøvd å hevde..slik som læregutten til Freud,(psykoterapiens far),,Gustav Jung også hevdet..NEI dette spørsmålet er å ingen måte nytt i verden, bare rimelig nytt i vår kultur..

I tillegg ...elsker jeg Historie.og derved også fakta,Ikke bare den historien som er behagelig å lese heller, i tillegg til Holisme. det å se hele mennesket og ikke bare delene.. Jeg er IKKE medlem i noen form for kirkesammfunn, bare utrolig nysgjerrig med min utforskersjel..Der livet har vist meg at vi er mye mer enn summen av alle delene..Der i leitingen etter svar på hvem jeg virkelig er..

ALLE urbefolkninger har tatt vare på den åndelige , spirituelle delen i sin kultur på tross av alle fordommer og overgrep..Så er det for de like normalt som å puste..hvorfor er det så forbaska mye letter å dømme enn å prøve å forstå???der i fryktens fotspor???Har man virkelig lov til å fortsette i det sporet, spesielt om det nettopp er mennesker man har valgt å jobbe med!!!??Kan man da bare velge bort ett svært viktig grunnleggende behov, av det som heter å være menneske???uten å prøve å lære, prøve å forstå???

 

 

 

 

 

NEI, jeg kunne ikke være så feig..

Foto: FB

I tillegg til å være Kongen av rock , hadde Elvis også en god del klokskap å dele med verden, bla, dette..Ett annet av hans kjente  uttrykk var, at man aldri kan dømme noen før man har gått i dette menneskets sko..Begge deler er så sant så sant..

Jeg kan ikke  dele alt der i livet mitt på denne bloggen , da jeg gjemmer en del ting til boken jeg også taster på for tiden..selvbiografien min..I den "nakne" utgaven der..

Men denne damen har jo mye på hjertet så tom for ord blir jeg nok ikke før jeg ligger 7 fot under jorden. og kanskje ikke engang da..Smiler..

Jeg hadde jo i grunn hele mitt liv levd ganske så uredd,til tider over alle grenser også, alt etter hvilke briller man har på så klart, dog ikke med mine briller på....Det eneste jeg ville var å leve...mitt..liv..utifra mine briller på verden, skulle det være en soleklar menneskerett for alle..Ikke har  jeg vært kriminell, jeg hadde jobbet "ræven" av meg siden jeg var 15, jeg hadde tatt utdannelser og pleacet samfunnet hele veien..selv om jeg samtidig har beveget meg uten for boksen også, nysgjerrig og full av undring samt spennings søkende i tillegg..

Hvorfor var jeg da så innihampen redd for dette åndelige???10 år etter 10 år..med stadig nye beviser på at det finnes så mye , mye mer..Når ting er helt konkret, der ingen kunne vite blir dette bevisene, jeg søkte...igjen..og igjen.var jeg virkelig så redd for stempelet som helsprø???Eller syk??

..Jeg tok ett kraftig oppgjør med meg sjøl , etter opplevelsen med brevet fra oven, innlegget før her....Jeg var passert 40 år, skulle jeg fortsette å leve i frykt for hva andre måtte tenke og tro om meg...Som søkte...SMERTELINDRING etter stadige turer i helvete??Som kranglet med meg sjøl om jeg gadd mer, selv om fasaden viste noe helt annet så klart...Var det i det hele tatt noe valg igjen..når jeg tenkte på alternativet???

NEI, jeg kunne ikke være så feig at jeg ikke turte å finne ut mer..Så mitt møte med den første "heksen" der foregikk ganske så fort etter besøket hos min kusine..

Jeg sier heks, ganske så bevisst, da jeg synes det er på tide å gi heksene oppreisning og ikke minst selv respekten sin tilbake..For hva var det som kjennetegnet alle de som ble brent på bålet???Jo de var på en eller annen måte annerledes..Noen hadde til og med kunnskaper om urter..Noen var synske, noen healet og noen SÅ annerledes ut..Ja, de kristne grunnverdiene vårt samfunn har , har jaggu hatt sine stunt de også??Ikke sant???Da det jo var  "forpaktere" av sannheten...Kirken som dømte de til å bli grillet på denne måte..bare prestene hadde rett til å snakke med oven??Tenk de ble brent levende, utsatt for grusom tortur..Heldigvis er den tid over nå blir man i det minste ikke brent annet enn psykisk noen ganger???...om man er annerledes 

NEI, jeg er virkelig ikke ute etter å såre noen som helst kristne, dere må virkelig få tro på det dere vil...Men jeg liker historie, samfunn, politikk..I tillegg så liker jeg å tenke sjæl..

I alle fulle fall, så befant jeg meg på ett hotellrom ett sted i landet, hos en dame som SÅ..hun bodde ett helt annet sted i landet men dro i mange år rundt i landet til en stadig økende kundekrets, i tillegg til de faste,fikk jeg vite der, selv hadde jeg lest navnet hennes i en liten avisnootis, der hun fortalte hun kom dit jeg befant meg......

Hun hadde helt kullsort hår , med mye sorte streker rundt øynene..Ett par nydelige øyne som grillet meg, bare med sitt blotte nærvær, men som heller ikke kunne skjule mye klokskap, erfaring, omsorg og humor..i dette glitrende blikket..

Jeg hadde så klart lovet meg selv...at hun heller ikke skulle få meg billig, jeg ville betale for det HUN sa, og derved ikke gi henne noe som helst spor i retning livet mitt..

Hun hadde kun infoen om navnet mitt og fødselsdatoen..Hjertet hamret i brystet mitt og ville helst springe ut døren hadde det fått lov..Mens jeg tappert stirret tilbake..Hun spurte om jeg hadde noen spørsmål, men som sagt jeg nektet å gi henne noe som helst..Så jeg sa at jeg bare var nyskjerrig på om åndeverden hadde noe å si til meg...

Atter en gang ble jeg blåst av banene da hun  åpnet munnen.igjen.Det første hun sa var: Du er drita lei autoritære ledere i helsevesenet, du er sykepleier er du ikke????Hakeslepp!!!Jo jeg var akkurat det, på begge deler, jeg jobbet akkurat da i reine helvete hva ledelse angikk.og ikke sto det skrevet i pannen min yrket mitt heller???...

Så ramset hun opp på rekke og rad alle barna og fosterbarna i mitt liv, personlighet, utseende, og jeg kunne bare nikke samtykkende..til alle..Hun setter blikket i meg på nytt..En av de er ikke på jorden mer, men det skal du vite...han gjorde det ikke med vilje..med trykk på ikke...JEG visste akkurat det, men hvordan i alle videste verden kunne hun vite???Det var bare noen få måneder også siden min kjære fostersønn døde..Atter en gang fosset tårene..Atter en gang fyltes jeg med undring og en enda større nyskjerrighet..Dette var jo ingen ting å være redd for., uforståelig?? definnitivt,..men spennende også??Uten tvil.Det løste bare ut enda mer smertelindrende stoffer til hodet mitt...da..håpet fikk næring igjen.

Hun sa enda mer, men det får holde av deling for i natt..jeg ønsker deg en strålende natt videre...I undringens tegn..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som lyn fra klar himmel..Magisk??

Foto: Privat :Laget av Vebjørn Sand og det heter... TO

Foto: FB

Jeg hopper som en kenguru i historien min her, men sånn må det bare være..For jeg må være "klar"for hvert kapittel kan man si..Jeg kommer bla tilbake til min kjære, kjære fostersønn også..Men akkurat i dag står magien for tur..Livet mitt er full av tragedier, traumer,og tabuer, og selv om du kan melde deg utav det og kanskje synes det blir for mye ???Så kan IKKE jeg gjøre det samme her, for sånn er MITT liv..Likevel har jeg også opplevd masse spennende, ja endog magisk der i livets skole, og ting kan faktisk skje når man minst forventer det..Og selv når jeg skriver her trenger jeg å minne meg selv på akkurat det...Jeg trenger også å "puste", for når jeg skriver går jeg enda en gang gjennom tingene, og noen ganger lurer jeg på om tastaturet kan ...drukne..der i tårer..

 

Jeg må da ta dere med tilbake til da bunnen var nådd tiden, som jeg har skrevet om før..Og bunnen den nektet også å rikke seg..Men så skjer det noe helt sprøtt..

Som jeg fortalte så tok to av mine høyt elskede fosterdøtre ansvaret for å handle inn møbler og slik til leiligheten min, takk og pris, jeg klarte ikke å bry meg litt engang om ...ting..Men akkurat denne dagen etter at begge de livstruende tingene hadde skjedd, stablet jeg meg selv opp igjen og skulle ta den 8 timer lange kjøreturen til min hjembygd for å besøke en nær og kjær kusine..

Jeg hadde blitt med mine fosterdøtre på en av butikkene der de valgte ut en taklampe til meg,og den dagen så jeg ett bilde der som traff meg rett i magen..Ett bilde av Vebjørn Sand, men det kostet 1200 kroner så jeg minte meg selv på alle kronene jeg hadde brukt på ting, og droppet derfor kjøpet..Denne dagen ,dro jeg tilbake til den butikken for å hente lysekronene som jentene hadde lagt av til meg..jeg hadde dårlig tid siden det lå en lang kjøretur foran meg å ventet..Men da jeg kom inn i butikken...bare ..måtte jeg ha det bildet..Men nei, de hadde det ikke lenger..Men siden jeg MÅTTE ha det ringte de en annen av butikkene i samme by..de hadde 1 igjen..Det var ikke til å forstå at jeg kjørte denne lange omveien for ett bilde, men slik ble det..Bildet ble mitt og jeg glemte det i det jeg hev det inn i leiligheten og satte meg i bilen igjen for 8 timer..

Samme kvelden satt min kjære kusine og jeg i hennes lune rede, i sofaen og snakket om løst og fast..barnet hennes og daværende samboer hadde gått til sengs , og stillheten rådet bare avbrutt av småprat med tv en i bakgrunnen..

Jeg likte å være i hennes selskap da hun minte meg om mamma i sin væremåte, enda hun var 10 år yngre enn meg.særdeles jordnær, med mye omsorg og likevel humor..Hun var svært hjemme og familekjær også, slik som mamma, mens som sagt jeg hadde lopper i blodet og hadde fartet mye..

Jeg var på ingen måte der at jeg var klar for å fortelle hvor langt nede jeg egentlig var heller, så ingen visste om mine to nær døden stunt..Det hersket bare ro og fred og ingen fare, så godt å være...nesten..hjemme..

Plutselig , uten noe forvarsel begynner høyre hånden hennes å gå i alle retninger av seg selv..Om noen hadde kastet månen i hodet på meg hadde jeg ikke blitt mer overrasket enn det...Min kusine som var så jordnær??jeg visste med en gang hva dette dreide seg om, men ikke min så til de grader jordede kusine vell???Og ALDRI hadde vi to snakket om åndelighet heller..

Kort fortalt så var grunnen til at jeg visste hva det var, at i klassen min på videreutdannelse i psykiatri gikk det en dame, hvis søster hadde skrevet en bok i "automatskrift"..En bok som jeg hadde kjøpt og lest..Denne damen igjen hadde vært frisør, da hennes hånd hadde begynt å "leve sitt eget liv"..med saks som instrument, ble denne kombinasjonen ett farlig våpen..Hun trodde hun hadde svulst i hjernen eller en alvorlig nevrologisk sykdom da hun der i begynnelsen ikke hadde peiling på hva det var, og fikk mange utredninger der..Men forklaringen hadde ingen ting med sykdom å gjøre ,men åndelig kontakt..Hun fant først ut dette i kontakt med en professor her i landet , en av flere professorer som startet parapsykologisk forening i landet vårt, bare gå inn å Google om du vil...Han sa hun burde forsøke med en penn..Han sa hun ikke var syk, hverken psykisk eller fysisk, men at åndeverdenene ønsket kontakt..Slik gikk det til at hun ble forfatter i automatskrift, som i praksis er at en ånd låner hånden din for å kommunisere..Sprøtt ja, helt klart..Og jeg hadde aldeles ikke snakket med noen synske siden damen i telefonene som jeg har delt her inne..Og det var ca 15 år siden???Jeg var fremdeles livredd disse tingene for jeg liker å forstå ting...I tillegg har jeg vel alltid gått mine egne veier, om jeg åpnet opp denne døren også..hva da???jeg var sprø nok fra før liksom..Selv om jeg absolutt hadde opplevd slike ting med ujevne mellomrom sjøl, som bare noen ytterst få visste den gang..og aldeles ikke min jordnære kusine...

Tilbake til stuen, her satt jeg altså med min kusine som hadde samme symptomer som frisøren i sin tid..Jeg hadde tusen spørsmål så klart..hvor lenge hadde dette pågått??Siden skoletiden kunne hun fortelle, da hun kjedet seg i timene , hadde hånden gått av seg sjøl, men aldri hadde kommet noe annet en krusseduller og bokstaver før,aldri ord eller setninger, og de gangene på skolen hadde hun også hatt helt kontroll med hånden sin..Og ikke slik som denne kvelden....Og hun hadde heller aldri fortalt det til noen..

Etter noen ark med skrot og rot, kom ordene frem..Og de var til meg..En helt annen håndskrift enn min kusines..En håndskrift jeg kjente igjen men som hun aldri hadde sett..Håndskriften til David, min store kjærlighet, død 10 år før..Det er bare fornavnet å si at jeg var i sjokk denne kvelden..Jeg var rystet langt inni sjel og hjerte..

Det "han"skrev først var Åse , jeg elsker deg..Det ble stukket kraftig hull på en byll hos meg..Jeg gråt så hjertet skulle briste, jeg skalv mens snørr og tårer fosset ut..

Jeg begynte umiddelbart å spørre..Hvordan har du det?? får vi noen sinne møtes igjen???jeg spurte til og med når, der i sjokktilstand...Ja, han hadde det godt, og ja vi skulle møtes igjen, men det var lenge til..Først skulle jeg leve..Jeg hylte ut, at jeg står i ett veikryss i livet mitt, og jeg aner ikke hvor jeg skal gå, jeg aner ikke om jeg orker mer, eller om jeg noen sinne har noe mer å gi..Hva skal jeg bruke resten av mitt liv på???

Svaret var en stor gåte..leve 2, 2, 2, 2, 2..jeg skjønte ingenting og spurte igjen..2 er oss to Åse.kom det for 3dej gang...det var veldig kortfattet og enkle setninger denne første gangen..I dag er hun spesialist, og særdeles dyktig også, etter å ha  testet ut på mennesker hun ikke kjente i det hele tatt, der i flere år..Hun orket imidlertid ikke mer denne kvelden, og gikk til sengs..

Jeg satt hele natten oppe å gråt, men på en måte ett håpets gråt også..fantes det likevel ett lite håp, en mening bak alt det meningsløse???Hva betydde 2 tallene??Betydde det kjærlighet og ballanse???Som jo VAR vårt forhold....1000 spørsmål tvang seg på!!Jeg sov ikke ett minutt denne natten.Min logiske hjerne ville forkaste, ville forstå..

Dagen etter .var det ett merkelig skue som dro avgårde på shopping tur til nærmeste by..Mitt opplåste ansikt kunne ikke vaskes bort, men sparkelet var på så jeg tok sjansen..Der sammen med min kusine..Inne på en butikk satte jeg i ett hyl...Nå forstår jeg hva han mente med 2 tallet..Hun så rart på meg , redd for min mentale helse???Hva mente han da????

Det siste jeg kjøpte i går før jeg satte meg i bilen opp til deg var ett bilde, og det bildet heter TO..Ingen visste..untatt meg..?????

Ikke hadde jeg søkt opp noen denne kvelden, ikke visste jeg at hun gjorde dette, og IKKE foregikk det inni mitt hode heller,HELDIGVIS da hadde det jo heller ikke hatt noe poeng..siden det var meg som hadde kjøpt det..I tillegg var jeg utdannet psykiatrisk sykepleier ????Som etter denne opplevelsen fremdeles jobbet 7 år i systemet etter dette, dog kanskje med litt  "nye briller" på???NEI, vi veit ikkje alt ..Kanskje svært lite til og med???I alle fall om enkelte ting!!!!!

Men jeg befant meg i livet så langt nede som det var mulig å komme..Jeg trengte virkelig en liten lysstripe selv om ikke engang hun visste hvor ille det sto til..Men kjærlighetsbrev fra min store kjærlighet som var død 10 år før..Var på ingen måte hverdagskost...selv ikke for meg...

Var det likevel en mening igjen med...restene av mitt liv???Bildet deler jeg med dere her, og det henger  på veggen min den dag i dag..Rett ved min side her jeg sitter å taster..Og PS: Om noen skulle kjenne Vebjørn Sand så kanskje hadde han hatt glede av å høre denne merkelige historien???For aldri har jeg fått mer utav kunst enn denne spesielle kvelden!!

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan i helvete kan vi???......

Foto : privat

 

Hvordan i helvete  kan vi glemme??..

Våre aller nærmeste, de vi ikke lenger kan.. klemme..

Hvordan kan vi viske bort sårene der..

De vakreste ansikt, så unge og kjær..

 

Hadde du glemt om barnet var ditt??

Om de fikk frarøvet selve livet sitt??

Bare med å møte de feile folk..

Vi trenger så sårt en hjertetolk..

 

Hva er det vakreste ansikt  du kjenner.??

Den mest glødende hud,  de mykeste hender??

Hvem er det som taler til din sjel og hjerte??

Blodet kan bruse i den grusomste smerte!!

 

Tenk at bare det å bli hørt eller sett..

Er veldig ..livreddende.. rett og slett..

For kan du hjelpe med nedlatende blikk.

Kan du forstå, om  du gir tilbake med stikk??

 

Kan du lytte om du leiker Gud??

Eller dreper du sakte tillitens bud???

Hvem du er som menneske.. min venn..

Styrer all kunnskap... til helvete... og tilbake igjen..

 

Til ALLE titler med makt og med lønn

 Mange vi skriker...Lytt er min bønn..

Hør melodier fra hjerter som slo..

Vær mot ditt fag, ærlig og tro..

 

Det står ei i boken .. vi skal tråkke ned..

Det står ei i loven, å ydmyke til kne..

Ingen tittel må bryte noen til jorden.

Selv om mange .retter opp troen.

 

Mange farlige mennesker rår..

Mange med titler ..år etter år..

Hvordan i helvete kan vi glemme??

Alle liv som hjertet vårt gjemmer!!! .

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

Ja, jeg kan fremdeles le og skinne

 

 

Foto: privat

 

Tror nok ikke jeg overdriver når jeg sier at nettopp jeg, var vel ganske så kjent for å være slagferdig, kjapp i replikkene og med veldig mye godt humør og humor..Selv om det jo er vanskelig å uttale seg om seg selv, hva andre mener..Så fikk jeg i alle fall høre dette ganske så mange ganger..Både privat og på jobb.Kolleagene og ikke minst , klientene,visste derfor hvor de hadde meg, i form av at jeg ikke var sur og grinete og gikk opp og ned i humøret..

Med den innstillingen til livet var det også alltid mye mennesker rundt meg, da jeg i tillegg var fryktelig sosial, selv om jeg dog ikke var åpen som jeg har nevnt før..Har du tenkt over at det å være sosial og åpen er helt forskjellige ting???Om man er sosial så kan man lett også oppfattes som åpen..Men en verden av forskjell er det likevel..

Disse delene av meg er på ingen måte døde, men som du ser her på bildet, solen stikker frem med skyene rundt, livet mitt ble som ett bilde på akkurat det..Igjen og igjen med nye skyer i form av traumer gjorde at jeg til slutt ikke hadde så mye  kontakt med min indre sol, da skyene ble for mange, og tunge..Jeg ble innhentet der jeg kavet vilt for å ...slippe å føle..Jobb, jobb, jobb..sosial, sosial, sosial..osv..Selv der på min svarteste dag, var der absolutt lyspunkt i livet mitt...Problemet var at jeg klarte bare ikke å se en eneste en..Jeg mistet kontrollender i smertehelvete..

På jobben klarte jeg virkelig å glemme helt meg selv, full fokus på pasienter, klienter, brukere,  pårørende og kollegaer..Det var SÅ godt å slippe bort fra de truende skyene, depresjonen og de påfølgende følelsene..smerten..Helt til jeg ikke klarte det en gang..Fremdeles har jeg mørke stunder så klart..men jeg kan dele her på bloggen som jo er ett helt frivillig sted å gå inn på å lese..I tillegg så deler jeg hos denne fantastisk psykiateren og menneske som jeg går en gang i uken til..Slik er det mulig å besøke mange i mitt liv, uten å ta ut ett eneste gørr...der..

Det var hele tiden nye skyer i form av traumer som dukket opp i mitt liv..Jeg klarte ikke å svelge unna de gamle, før de nye dukket opp..

Det virker som om noen der ute er svært så bekymret for meg for tiden...SÅ mye tragisk og trist jeg skriver om..Jeg sier det bare, det var mye mer grunn til bekymrelse da jeg fremdeles bare smilte..Og ikke fikk noen ting ut..Og skal jeg virkelig skamme meg i tillegg...fordi jeg har opplevd så aldeles for masse av akkurat ..skyer???NEI, jeg vil ikke det..Jeg kjemper en kamp for ett verdig liv igjen, og DU får være med..jeg tør å få det ut, jeg tør å dele, jeg tør å få hjelp..

Jeg mener at kropp og psyke kanskje er ganske så like , likevel???Om man har en betennelse en eller annen plass i kroppen f.eks..så kan den ikke heles før materiene får slippe ut..Jeg har også sett at noen slike betennelser har fått en fin overflate med ny hud, før det plutselig sier splæsj igjen..Kroppen lever sitt eget liv noen ganger og det kan også psyken gjøre..de vonde følelsene krever å bli hørt , selv om vi kan finne på mange stunt for å slippe..En slik byll av puss og gørr forsvinner ingen steder, før det får komme ut..

En svært viktig del av healingen av traumer virker akkurat likedan...De må få komme ut..Hvorfor er det så forbaska vanskelig å snakke om følelser kontra andre byller i kroppen da???

Jeg har absolutt fremdeles øyeblikk med humor, glede og sol i livet mitt.., I mange år hadde jeg ikke tid til å se en soloppgang, eller nedgang..Nå kan jeg kjenne varmen spre seg i kroppen bare av det..Med å miste så mange som jeg har gjort av nære og kjære så klarer jeg også å sette så vanvittig mer pris på det jeg har..Jeg kan ikke ta noen ting mer som en selvfølge der..Og barna og dyrene jeg får låne så raust, får meg til å glemme der i perioder.. Men selv hvor stor glede de gir meg, blir jeg ufattelig fort sliten ..Hodet vil så mye mer enn kroppen min.. Ordet nei, kunne jeg slett ikke før..Når det dreide seg om å stille opp for noen, nå MÅ jeg trene på det..Jeg har blitt mye flinkere til å kjenne etter hva kroppen sier, den gir alltid beskjed, ,Om vi bare lytter..jeg har virkelig fått det inn med t skjei, at om man ikke tar vare på seg selv, så har man heller intet til andre.

Målet mitt er å bli glad igjen på en mye mer ærlig og stabil måte...enn før i tiden..Jeg kan aldri få tilbake den jeg var, for det er livet mitt slik som før..jeg savner aller mest..Det går bare ikke, men jeg har likevel håpet om å få ett verdig liv igjen, med mye mer sol enn skyer..til TROSS for hva som måtte komme..Målet mitt er å ha kortere perioder i kjelleren..

Men bakvendtland, slutt å bekymre deg..Det er ikke meg som er negativ, men alle traumene..Gørret må ut, for jeg vil bli frisk..for alle svingningene .. følelsene som vil bli hørt, skal få lov til det nå, jeg flykter ikke lenger..Med å sette på plass skyene kan solen atter få slippe til..mer og mer..I stede for å finne på utallige stunt for å slippe å forholde meg...til nettopp...skyene..

 

 

De tause skrikene!!!!

Foto: privat av MIN ELSKEDE LILLEBROR SOM BARE BLE 19 ÅR...

 

Hører du skrikene der ifra graven??

De vil bli hørt, DET.. kan bli gaven..

At ingen flere på jord  må lide..

Hører du ??Eller må jeg fortsette å..  si det??

 

Hører du smerten som roper i sjelen???

Det handler om livet, den vanskeligste delen...

Det handler om smerte , det handler om sorg..

Det handler om å rive beskyttelsens borg..

 

Hver eneste en der som  så bortkastet dro..

Uerstattelige var de, jeg vil søke ro..

En dag skal de høres , en dag blir de sett..

Selv om veien fra helvete ...ikke er lett..

 

De gråtene kropper ved gravene står..

Vi MÅ bli hørt der, i smerte vi går...

Liv må reddes , helvete.. bort..

Kjærligheten seire, og det må skje fort..

 

Kan urett skje om hjerter er med..

Er det , det.. systemet mangler..så enkelt som det??

Følelser inn i den profesjonelle sin kappe??

Ikke mer avstengt, og redusert til en mappe???

 

Noen ganger har jeg tenkt..så enkelt som  det.???

Når man med hjertene tenker, ei med hodet kun vil se..

Den blødende elv må vike for livet...

Det er min bønn, jeg må bare si det...

 

Kan man trå over om noen er kjær??

Kan man se bort om du føler deg nær??

Kan man slik lindre om man kun ser ett skall..??

Kan man slik redde blottet for kall.???

 

Er det å være proff, fra halsen og opp..

Ett dødelig problem, ja da.. må det bli stopp..

Jeg vil hyle og rope til makten den ser..

De tause sitt språk, for de trygler og ber....

 

Det kan være dine, den neste på veien..

Det kan bli ditt skrik, ved neste gravsteinen..

Kall meg gjerne både skrullete og rar..

Jeg sitter heller ikke, der på alle svar..

 

Men spørsmål må stilles..Stemmer bli møtt..

FOR mange døde, det smaker IKKE søtt..

Salt er de tårer, som aldri tar slutt..

Fra gravene roper de, GI DE SALUTT!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Som å være i krig, men bare motparten har våpen..

Foto: Birte Sæterbø

Har møtt to kollegaer som er leger, som har erkjent at de hold på å miste noe av det kjæreste de hadde, da de ikke ble trodd av andre leger..De fikk høre at de så spøkelser på høylys dag, de overdrev osv, fordi dei sjøl var leger..Lærdommen de satt igjen med var klinkende klar..Vi skal ALDRI overprøve pårørende, foreldre osv..det er de som veit best, nå dei ber om hjelp..

Er det virkelig slik at man må erfare noe sjøl for å få spikret inn slik viktig lærdom????Nei, jeg tror ikke det..Men å være trygg nok på seg sjøl til å gi fra seg makt, kan noen ganger være nok.

Eller ydmyk nok til å tenke, jeg sitter ikke her for å dømme, men for å prøve å forstå..

Eller når man ikke klarer å forstå, stille seg sjøl spørsmålet..Hva om det var en av mine aller nærmeste????

Å be om hjelp for så ikke å bli hørt har jeg mange nok ganger opplevd som tortur i alle fall, og jeg er dessverre ikke alene om det..bare disse tre tingene er jeg ganske så sikker på hadde reddet mange liv, der ute i hjelpeapparatet..Ingen av disse tingene handler om hvilke skole mennesker har , som sitter der med makt til å redde liv, eller makt til å....drepe..Alle disse tingene handler om mennesket bak tittelen og deres sårbarhet..

Det er virkelig ett sant helvete å komme krypende til korset å be om hjelp, spesielt når man veit..Hvem møter jeg i dag???Dette betyr det aller meste for den videre..hjelpen..eller det stikk motsatte..

Min historie favner systemene i alle retninger, fra lærere, leger,psykologer, psykiatere,barneverns ansatte,nav ansatte, det favner somatikken, psykiatrien,rusomsorgen,barnevernet,sosialtjenesten..politi og rettsapparat..

Bare det siste der, hvorfor er det så sykt vanskelig å forstå at barn som har vært utsatt for overgrep, fysisk, psykisk eller sexuelt , KAN slite hele livet igjennom OG noen dør av det også..mens rettsapparatet fremdeles håner offerene i tillegg..Med latterlige straffer fra samfunnets side,og særdeles få som blir dømt, der ting fremdeles har større verdi enn ett barn i ytterste nød??? Tror du de føler seg verdsatt av samme samfunnet da???Forstått, løftet opp, får hjelp???Eller skjønner du at ting henger sammen og at enkelte faktisk ikke orker mer..grusom smerte???Bare settingen som 170000 barn lever under i vårt samfunn hver eneste dag...mobbing....veit vi kan i ytterste tilfeller ta liv...hva gjør du når du møter en lærer som bagataliserer..Når du sier...barnet mitt blir mobbet og lever i ett helvete???Hva skal vi gjøre???Når skolen nekter å erkjenne og snur seg bort???

Jeg utfordrer akkurat DEG ja, hva gjør du?? Hva hadde du gjort om det var dine barn???

Derfor kunne jeg ha gått på møte flere ganger i uken, bare i fordkjellige  interesseorganisasjoner, pressgrupper.Da mine erfaringer favner ufattelig mange der...Tenk om alle kunne ha slått seg sammen ??Hvilke makt hadde man ikke da fått til forandring???Det hele handler om mennesker, og det handler om holdninger, sårbarhet hos de som skal hjelpe..hvorfor i alle dager skal det da være ett så vanvittig stort tabu???

Det oppleves akkurat slik, man er i krig men bare motparten har våpen..Når man  da går inn ufattelig mange dører, og trygler om hjelp, og møter  en horde av mennesker, med makt...Dette er ett digert våpen kan du tro..og det tar maaange liv..Eller det stikk motsatte i form av at man kan få denne hjelpen som redder liv, bare i form av HVEM man møter der...

Mammaen til min nydelige fostersønn som diktet her før handlet om, er en av de som i maaaaaange år ba om hjelp og banket på utallige dører.Helt fra gutten ikke var fylt 3 år..Det eneste jeg selv kunne gjøre for han, var å banke på dører sjøl, akkurat slik som ho..Med akkurat samme resultat også..Bør ikke det være en diger skam for ett såkalt intelligent demokratisk samfunn???Med så mange mennesker med svært høy utdannelse...til å hjelpe???

Derfor veit jeg at dette direkte oppleves som tortur, bare med å høre på henne, visste jeg det..Angsten stiger, for vi som kjenner, veit at resultatet blir dødelig om ikke noen dører åpner seg opp..

STATUS: Tror du denne mammaen hadde blitt møtt på samme måte om sønnen hadde hatt en hjertelidelse???NEI, da hadde dørene åpnet seg faderlig fort også..Men andre særdeles smertefulle lidelser har akkurat samme resultat om de ikke blir behandlet..Mange blør,der ved gravene..HVORFOR fikk vi ikke hjelp?????Min kjære nydelige fostersønn  hadde nok helt klart lidelsen ADHD, det samme som min lille bror..For meg , to ubegripelige og knusende dødsfall, men likevel litt mer forståelig i 81 enn i 2001, da denne lidelsen ikke eksisterte da..Med påfølgende behov fra enkelt mennesker i hjelpeapparatet å dømme...det man ikke forstår...tror du din psyke hadde blitt preget av en lidelse i mange år, der du ikke hadde blitt hørt??Enten det dreier seg om deg sjøl eller noen du elsker, som du sakte men sikker blir truet til å se på gå til grunnefor så å dø..Hvordan hadde DU taklet akkurat det???

Man sitter der å føler at man like godt kunne snakket til veggen, man sitter foran ett menneske som ikke forstår, som ikke vil forstå kanskje???som ikke har empati nok til å sette seg inni...andres sko..???Man trasker og trasker rundt i ørkenen på jakt etter en liten oase...som forstår..

Slik mister man håp, og bilde i hodet av en grav vokser frem...Til ett ungt menneske som enda ikke hadde startet med livet!!!!!Om det var kreft dette barnet hadde, hadde man kanskje blitt løftet frem og bært på gullstol??Ja , jeg har også mistet med kreft, men da hadde i det minste alt vært prøvd, og man ble behandlet med svært mye respekt på veien, jeg ble også støttet og løftet opp ...etterpå.Selv om jeg ogdå opplevde der torturen og konsekvensene av akkurat det samme...ikke bli hørt..så var det likevel mange flere hjelpere der som gjorde en fantastisk jobb..

 Tror du man føler seg respektert der i smertehelvete av å be om hjelp???NEI, man føler ofte at man er kriminell i tillegg, for slik blir man behandlet, man føler seg totalt hjelpeløs,man føler seg blottet for verdi, ydmyket på det groveste, strippet for verdighet..fratatt stemmeretten, og prisgitt det mennesket med utdannelsen, makten, som sitter foran en, og ikke har peiling... og man veit...konsekvensen der fremme...død..

..Tror du det oppleves likedan med de andre jeg mistet????NEI; Det var, er.. like ensomt som da dei levde...Hvor lenge skal vi skamme oss i tillegg????Jeg er ferdig med skam, eller rettere sagt, jeg jobber med saken...Jeg kunne aldri blitt blogger, om jeg fremdeles trodde på at jeg hadde grunner til å skamme meg for å være glad i nydelige mennesker som levde litt utenfor A fire, eller hadde lidelser litt utenfor...

Tror du ikke ett menneske med ADHD, ME, Psykiske problemer, har like stort behov for en hånd og holde i ..som folk med hjertelidelser, kreft osv..de "stuereine" lidelsene med andre ord.Kanskje på veien til døden

 Hadde du villet at de skulle bli glemt i tillegg til å skamme seg????Dine aller nærmeste kjære!!!!Som så inni helvete ble sviktet i hjelpeapparatet!!!!At de døde av det i tillegg!!!!

 Da min kjære fostersønn også døde, ble jeg spurt av en kollega hva som hadde skjedd, da jeg leverte sykmeldingen på jobben..Hva døde han av var spørsmålet...Av dårlige holdninger i hjelpeapparatet freste jeg tilbake..Fremdeles er det grunne i mitt hode..En grunn som jeg har sett s¨å altfor mange ganger på nærthold, til å holde kjeft lenger..

Tenk litt historisk her, absolutt alle sykdommer har eksistert,lenge  før legevitenskapen har hatt instrumenter til å håndtere de også..Finnes det fremdeles lidelser som ikke har blitt oppdaget???Skal de som har denne lidelsen kastes i søppelbøtten da?? Eller få ett stempel i pannen, psykisk lidelse??mange har faktisk fått det også gjennom historien, helt uten grunn, men av frykt fra leger , frykt som handler om å erkjenne, dette forstår vi ikke???

Mange andre lidelser befinner seg også i krigsonen blant behandlere også, til en hver tid,slik som ME, der de av legene som tør å tenke nytt og som sammarbeider med andre forskere ute i verden, blir påført håndhjern og truet med å miste lisensen, på tross av alle de menneskene som brøler at de har fått hjelp..LYTT til pasienten sier bare jeg, lytt til pårørende som trygler om hjelp.. 

Nei, enkeltindivid i hjelpeapparaett, legg våpenet ned, begynn å lytt, lær av de kollegaene dine som allerede mestrer dette, heldig vis finnes også de,lær av de store konsekvensene, men det er ikke nok...unge mennesker, barn dør..altfor mange lider..Dette MÅ inn i pensum i alle skoler som ...som lærer opp folk med makt over andre..

Konsekvensene så altfor mange av oss lever med i denne krigen er og blir død..Akkurat som i andre kriger..Man har kanskje kriget i mange år også, og man veit at man kan ikke vinne helle men gir  ikke opp for det....da prisen er altfor høy...det kjæreste du har, ditt liv, eller noen du elsker sitt.....og bare motstanderen har våpen..

 

 

 

 

 

 

 

 

Du var så nydelig!!!

Foto: Privat

Du var så vakker, med ditt blåblåe blikk..

Tusen takk frå hjertet for tida som oss fikk..

Tenk du blei bære 21 år..

Herregud kor fort tida den går..

 

Som ei sol, lyste ansiktet ditt opp..

Når du var oppe, hadde du det heilt  topp..

Men vengane dine var skada, du nydelege gut.

Når du ville flyga, kom du deg ikkje ut..

 

Du ville leva, og elska.. og le...

Du ville reisa, og nyte.. og gle...

Du var djup,filosofisk og klok..

No leve du videre der i minna si bok..

 

Ho som gav deg liv, elska du høgt..

Ho er varm og var med deg støtt..

Ho banka på dører, ho trygla og ba..

Men ingen ville høyre, kva ho verkeleg sa..

 

Ho kjempa for livet til det kjæraste ho hadde..

Ho elska han høgt, til sin siste ande..

Eit menneske som i klokskap, blei tråkka slik på..

Fattar du smerten på en slik veg å gå??

 

 

Eit helvete var det å møte system.

Som ikkje ville sjå deg...du nydelege ven..

Til slutt var det du som til legen der gjekk..

Men samme driten var det du fekk..

 

Om foten vart skada, blei dører fort åpna..

Men om sjela den brenn, takla dei ikkje den gåta..

Oss skrike til systemet, oss får deg ikkje att.

Det kan også bli DI, du hjelper..si.. svartaste natt..

 

Din store kjærleik møtte du og..

Ho var alt som du i  draumen din såg..

Det nydelgaste barn til verda der kom.

No sitt det mange igjen der ..så kalde og tom..

 

Djupt var du elska, høgt er du sakna..

Når tid skal hjelpeapparatet då vakna??

Kor mange mennesker må stå tilbake å blø..

Kor mange unge må fortsette å dø??..

 

Du blei på politikkens alter slik vraka..

Stua vekk som eit papir, ein liten del utav saka..

Nei du var eit varm og nydeleg, menneske og mann..

Aldri blir du gløymd, navnet ditt er skreve i stein, ikkje sand..

 

Tusen takk frå eit blødande hjerte..

Sjølv om eg var berre  ein liten del utav , alle sin smerte..

Mange tårer i livselva di renn..

Frå alle oss som sit så nakne igjen..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Bunnen var nådd, jeg klarte ikke mer..

Foto: privat..

Det fantes virkelig ikke en lysstripe igjen i livet mitt denne perioden, i april,2001..

Bare det å se enda en av mine unge kjære og høyt elsket fostersønn, 21 år gammel ligge der i kisten, i slutten på denne måneden der, kan jo være mer enn nok til å få mørke dager i seg selv..Enda en nydelige gutt og menneske som betydde så vanvittig mye....var...borte.....Jeg gråt så mye at min daværende svigermor sa: Du griner jo så mye man skulle tro han var din...Men kjærlighet handler om følelser, gjør det ikke, ikke om papir eller status ...eller roller..

2 dager etter denne store svarte dagen hadde jeg planlagt å flytte fra min mann, leilighet var kjøpt og alt i den skjønneste orden..det gjorde ikke saken noe bedre at to av de jeg var så glad i hold på å dø der på den samme dagen..Den andre også en svært viktig del av livet i mitt..i mange år. ...Vi var begge enige,om å flytte hver for oss, det gjorde dette mye enklere også..Selv om det så klart var tøft..da mange ble innvolvert og sørget i denne prosessen også.Og mange drømmer blir knust og man må på en måte starte helt i null igjen.....Jeg klarte derimot ikke å røre meg eller handle i det hele tatt før etter begravelsen var over...da måtte jeg...

Etter mange år , med mennesker rundt meg..søsken bodde hos oss også i perioder, opptil flere måneder også,ligeså kjærester og venner...av fosterbarna/ barna..

Plutselig satt jeg der helt aleine i en nesten  "fremmend" by..Årene hadde gått, i omsorg..leiting, nattevakter både hjemme og på jobb..utallige ganger hadde jeg takket nei til sosiale samlinger, da helga som oftes dreide seg enten om koselige familieting eller leiteaksjoner med påfølgende angs.henting , bruinging osv...Utallige netter har jeg leita, eller sittet der å sett om de puster, tatt pulsen, holdt rundt og trøstet...under grusom angst eller dype samtaler..

I alle disse årene hadde vi heller ikke hatt alkohol i hus, ikke fordi vi ble nektet av tiltaket en lovlig vare, men av pur respekt for dei som sleit med rus..Ikke var det noen som helst offer heller..Da  vi på nærthold fikk se mer enn nok rus ..

Midt oppi dette fikk jeg også beskjed om at min far lå på slutten av kreft..jeg fikk tilbud om å møte han også og er svært glad for å få muligheten til akkurat det..Men jeg takket nei, jeg syntes ikke han fortjente det siden han aldri hadde brydd seg om oss.Ett valg jeg ikke angrer men som antageligvis hadde blitt ja, om det var i dag....Han ble i begynnelsen av 60 årene og han døde i mai det samme året..

Der satt jeg da heilt aleine i min nye kåk..viktig??? NOT..Jeg hadde to nydelige fosterdøtre som kjøpte inn møbler til meg ellers hadde det sett ille ut..takk og pris for de..jeg var med å dro kortet..Jeg brydde meg ikke om noe annet enn den dundrende smerten..

Bildene hamret løs på hodet mitt som ett maskingevær og ville ikke ta slutt..Om den nydelige gutten i kisten som var helt ulik seg selv..men også bildene av mamma, lillebror, David og min kjære onkel der i kistene presset seg på igjen...Hvorfor...hvorfor...hvorfor????I tillegg til alle de andre traumene jeg hadde overlevd.voldtekter,sykdom,og andre overgrep.....ble dette dråpen

Jeg var helt lammet og apatisk, jeg satt hele dagen og stirret uti luften, i truse og t. skjorte...Klarte ikke dusje, klarte ikke noe...annet enn å grine...

To ting skjedde:jeg trodde lysekronen skulle tåle belastningen..slik så den ut der jeg festet tauet..det gjorde den heldigvis ikke...jeg fikk hele driten i hodet med ett brak..der satt jeg med en stor kul i hodet..totalt misslykket følte jeg meg...og tanken i hodet var...jeg klarte ikke det engang...

Ett par uker sener våknet jeg på legevakten..Iført truse og t skjorte så klart..nummen ør og totalt i koma..Så jeg meg rundt og skjønte ingen ting..Ett digert hull i hodet viste meg derimot at noe måtte ha skjedd..Jeg har aldri i mitt liv skammet meg så mye, selv om skam også har vært svært mye inni bildet i mitt liv...

Da jeg kom hjem svimmel og forslått så jeg alvoret..jeg måtte for øvrig låne bukse før jeg dro..Jeg bodde i 4de etasje i blokken, det var blodspor 4 etasjer , og helt ute på postkasse stativet ute..Som jeg måtte vaske bort så klart....Jeg veit fremdeles ikke hvem som fant meg denne dagen, men er svært takknemlig i dag..selv om ingen ringte på for å spørre i ettertid..

Jeg dro hjem og skrudde på vinkorken..nesten for godt, jeg kastet resten av sovemedisinene også..Jeg har i alle fall aldr vært i en eneste farlig sittuasjon etter dette..pga alkohol..og jeg drikker særdeles lite siste årene.Men en ny respekt for nettopp kong alkohol.....jeg som alltid hadde tenkt..Hvordan er det mulig som voksen å sitte å drikke for seg sjøl????ja , slik fikk jeg nok en trøkk i trynet på mine egne fordommer gitt.???

Alt er mulig om smerten er stor nok...til å kunne puffe en ut for det høyeste stup...selv om jeg kunne ha sverget der i de yngre dager at jeg aldri ville komme dit..

Jeg av alle som hadde sett konsekvensene på nærthold også..SKAM, skrekk og gru....er det mulig????Ja den lindret der og da..men det holdt på å bli det siste jeg gjorde også..

Denne perioden dreide seg om noen få uker...kanskje 3, ????og det verste var...jeg hadde IKKE lyst til å dø...jeg klarte bare ikke mer smerte...

Ca 3 uker var jeg altså sykemeldt denne perioden,før jeg atter en gang tok meg sammen der i livet mitt..Sminket på fasaden og tilbake til jobb for å redde andre!!!kammet håret over det styggeste arret, som enda vises og minner meg ...på...Galskap???utvilsomt.jeg gjemte svimmelheten bak ett tykt smil, en svimmelhet som varte i flere uker....7 år var jeg i jobb etter dette..Man MÅ jo jobbe , ikke sant???Tenk det trodde jeg på???i!!!I etterpåklokskapens lys var jeg heller villig til å dø enn å be om hjelp eller gi slipp på min elskede jobb...Og det var jo så klart mye lettere å forholde seg til andre sine følelser enn å face sine egne???...Jeg vil IKKE tilbake helt til bunnen mer!!!!!!

Jeg har møtt kollegaer fra denne tiden i etterkant..og fortalt..De trodde ikke ørene sine...det kunne jeg aldri ha trodd, eller sett da de...Ja, jeg var god på å ikke vise.Litt for mye, litt for lenge......

Skjelve skjelve skjelve...hva tenker du nå?????jeg tenker i alle fall å logge av nå, å ta helgefri..prøve å nyte været..i godt selskap av både familie og venner...for det er akkurat nå...livet er..jeg sender deg mine varmeste tanker om du sliter..men også til deg som ikke gjør det...Vi er bare alle mennesker..og livet er ...nå..

 

 

 

 

 

Ha , ha ha:) Han fortjener virkelig ett innlegg på det der!!

Jeg fant det på FB..Trond-Viggo Torgersen

Jeg lo så jeg grein da jeg leste dette innlegget om dette prakteksemplaret av ett menneske , lege og tabuknuser..

Jeg har fulgt han i alle årene han har vært med i utallige programmer på tv, og virkelig fått mennesker til å tenke..i nye baner..Hans måte å være på er tabuknuser i seg selv, og nå har han gjort det igjen..

Han foreleste denne gang på medisin studiet i Bergen, og det han ba studentene om å gjøre er genialt...Han ba de gå hjem å stikke en finger i rumpen, slik skulle de lære seg å takle pinlige sitausjoner som lege, og motvirke tabuer...

Tenk deg alle de rare ansiktsutrykkende i salen der da??????Når det er sagt tror jeg ikke den godeste Trond-Viggo i virkeligheten mente de skulle skulle gjøre akkurat det, selv om jeg ikke kan vite så klart...men med å si ordene tvang han de kanskje til å reflektere over sine fordommer og tabuer???Til å sette seg litt mer inni det å være hjelpetrengende???Og også til å huske akkurat det ved fremtidens konsultasjoner????

Ja, hadde bare alle hjelpere rundt om kring i systemene fattet hvor mye det kan koste å be om hjelp noen ganger..???Hvor liten og redd men kan føle seg...og SÅ ensom....?Enten det gjelder somatiske eller psykiske ting..men fremdeles tror jeg det kan være mye lettere å få den hjelpen når det dreier seg om de fysiske ...i alle fall ..de mest kjente lidelser, de mer ukjente eller de som enda ikke medisinene har peiling på har lett for å bli behandlet som...psykisk enda, med påfølgende individuelle tabuer av hver enkelt hjelper...

Har det klikket for meg???er jeg gal??? slike tanker kan være ufattelig vanskelig å dele også...men si meg en gang...er det ikke heller normalt at man faktisk reagere på f.eks.traumer???kan ikke da svært mange ting være normalt???Og om man snur det da på hodet...blir ikke da traumene det som er unormalt????tenk om vi fortsetter å gå rundt som zombier, uansett hva vi opplever der i livets skole?????Ingen ting biter liksom....er det mennesklig?????

.Jeg overlater til deg å reflektere videre...men i min verden burde denne mannen blitt klonet:):)Han har gitt mange mennesker i årevis,mye å tygge på i alle fall...som kan være en stor mulighet å flytte grenser , bryte ned tabuer, og påvirke positivt til utvikling...Tusen takk igjen  til vår alles kjære Trond -Viggo:) jeg hadde i alle fall aldri vært redd for å gå inn på kontoret til denne mannen ...redd for å bli dømt..

Jeg har en drøm!!!!

Bilde : FB

Å den drømmen handler om ett mye mer åpent samfunn, der vi mennesker kan være snille med hverandre..Ganske så naivt kanskje når man ser nyhetene daglig om overgrep, drap, krig og nød..Men jeg kan ikke gi slipp...på drømmen for det...

Den eneste måten jeg kan påvirke på er å tørre å gå veien sjøl, tørre å være åpen.Jeg kan ikkeforandre noen andre enn meg sjøl til syvende og sist, men med å ha møtt andre som deler har jeg også blitt påvirket, med å trene på åpnehet i mange år fikk jeg til slutt mot  .Det er en ganske så ensom vei jeg har valgt..Innlegg etter innlegg med svært få eller ingen tilbakemeldinger..

Jeg har ikke peiling på hvem du er...som leser???Treffer det deg???kjenner du deg igjen???er du her av nyskjerrighet??Blir du irritert???Nikker du gjennkjennede????Eller tenker du, hærregud for en skrulle, hvilke diagnoes har denne damen her???Finnes det den sistnevnte her vil jeg bare si....Jeg er svært heldig og har en særdeles dyktig psykiater og medmenneske for tiden så du trenger ikke bekymre deg i det hele tatt...han har flere ganger lurt på hvordan i all verden jeg har klart å leve over, og fremdeles henge i hop..han har bla annet sagt..mange som hadde opplevd bare noen av dine traumer hadde ligget nede for godt..Dette er også særdeles godt å få en påminnelse om i blant.når man føler seg totalt misslykka og bare ett vrak..

.Så diagnosen er multiple traumer med påfølgende depresjon, men også...overlever.Flere av traumene derimot er påført meg av enkeltindivider i hjelpeapparatet, og dette støttter han meg også 100 % på uten å forsvare en eneste gang..han veit at det finnes...så altfor mye av det også....Bare det at han har disse brillene på i empati og forståelse, gir meg det håpet jeg trenger for å fortsette......så ja, jeg veit en god del om det å overleve også, selv om jeg ikke lenger kan fortelle noen andre om hva de skal og ikke skal gjøre, bare dele.detter også den direkte grunnen til at det blir mye ...jeg...her inne..For jeg kan ikke si noe om deg...bare gi deg muligheten til kjenne deg igjen...Og denne gangen skal jeg tørre  å gå hele veien sammen med denne flotte behandleren og medmennesket.....

.Jeg har heller ikke muligheten til å vite hvem det er som trykker liker, slik som på FB, jeg har ikke tilgang til dette her inne...

Skulle virkelig noen ganger ønsket  at det var  sminke og hippe, kule ting, jeg skrev om....ting på overflaten..selv om det kanskje til syvende og sist også er snakk om sårbarhet ???I alle fall er det svært mange som tjener grovt mye på at nydelige mennesker ikke føler seg bra nok????Men slike ting er det så mye lettere å snakke om ikke sant????

Nei, jeg kan ikke på noen måte forvente at du er klar for å dele selv, dine erfaringer, eller utlevere deg på noen som helst måte..Men jeg hadde blitt utrolig glad for at du deler bloggen, om det er noe som helst av  temaene her som treffer deg????

Jeg takker likevel for innboks tilbakemeldinger, fysiske møter med sterke tilbakemeldinger og antall lesere som jo også motiverer..Og dere som gir tilbakemeldinger her..

Jeg tror virkelig på at åpenhet er motpolen til overgrep..for tviler man på seg selv, så holder man kjeft..Holder man kjeft så beskytter  man overgripere, enten de befinner seg i det offentlige rom eller det privat..

Bloggen min har forandret seg mye mer på veien også enn det jeg planla, da dette virkelig er en stor prosess for meg også, der jeg på veien har sett alle overgrepene jeg selv har blitt utsatt for også, selv om jeg svært ofte har puffet de under teppe, og satt de på kontoen for..jaja...slikt som skjer, nå legger jeg lokk på å går videre..Alle andre har det verre osv..Jeg tar også med mine egne feil og erkjennesler, for uten det kan man ikke få nye ting til å skje..jeg er jo også en overlever til tross for 30 store traumer i livet..og jeg kan ikke gjøre noen ting med historien min, men jeg på sikt få et rikt liv på tross av den, har jeg håp om, og denne prosessen tar jeg deg med på...også..

likevel er det i utganskpunktet alle i mitt liv som ikke er her lenger jeg virkelig ønsker å gi en stemme..Og alle dere andre som enda ikke er klar for å snakke???der jeg selv var i mange, mange år...

Smerten uansett er min største motivator., smerten jeg leste i ansiktet på mine kjære, på familiene som sto igjen, min egen smerte og alle de som på en eller annen måte har satt fotavtrykk i livet mitt..også din smerte kanskje???. .og kanskje har jeg mistet så mye, at friheten åpenbarer seg???som JanisJoplin synger om:::Frihet er bare ett annet ord for at man ikke har noe mer å miste!!!???for jeg er faktisk fint lite redd for hva folk måtte tro om meg, uten det hadde jeg aldri kunne ha delt..Om folk tror jeg har klikket, så er det ikke først og fremst mitt problem, er det???Med mindre ett menneske med hvit frakk vil sperre meg inne så klart!!!

Jeg har ingen ide hva som skjer hver gang jeg taster her inne, noen ganger tror jeg det blir mange likes, og det er helt feil, andre ganger har jeg ingen forventninger og det blir mange..Noen ganger har jeg lyst å gi opp når ingen tilbakemeldinger eller likes er å finne..Men så har det også skjedd ett under i det siste...

Jeg har fått avtale med ett forlag om å gi ut selvbiografien min:):)JJJJIIIIPPPP, sier nå jeg...Kanskje jeg fint må venne meg til tanken på ett nytt yrke, hva veit jeg???

Men når jeg brenner så inni hampen for disse tingene som handler om å leve, og jeg ikke VIL glemme mine kjære og hva dei blei utsatt for også....,så er det virkelig også en god følelse å få denne tilliten..I tillegg til at bare dette gir meg en grunn til å....fortsette..Jeg får ikke fred før jeg har prøvd alt...

For det jeg skriver om heter ...livet...Ett liv som vi alle har fått utdelt..og de erfaringene jeg har gjort meg der i livets skole...veit jeg at jeg på ingen måte er aleine om...Selv om jeg har fått svært mange lekser, så finnes det mange som har flere, eller mange færre..uansett...det handler om å leve..Å vi blei ikke født med oppskrift..

Jeg får trøste meg med på veien at folk som skriver bøker heller ikke får så mange tilbakemeldinger på veien..kanskje handler det hele om tabuer,eller frykt og det å knuse de????

Uansett hvorfor du er her vakre leser, jeg takker deg dypt og inderlig for uten deg hadde jeg gitt opp dette for lenge siden...helt klart...

Ha en så vakker dag du kan ha så lenge, så titter jeg innom kjapt igjen, akkurat nå er jeg i siget, såjeg  får gjøre det før det går over igjen og motet svikter der i periodene for det..

 

 

 

Min drøm for fremtidens barnevern..


Bilde : FB

Som jeg tidligere har nevnt,mener jeg det av hele mitt hjerte også. Det er foreningen for barnevernsbarna og foreldre som har barna sine i barnevernet som veit hvor skoen trykker..De som sitter med makten til å forandre burde derfor først og fremst kontakte disse organisasjonene å virkelig lytte.Ikke bare lytte men gi de makt til forandring....Jenta som jeg sist skrev om kunne ha vært en av de som var med der, men siden hun aldri fikk mulighet til det, valgte jeg å skrive en liten bit av hennes historie, å på den måten gi henne stemme..

Verden er ikke sort ,hvit men  hele spekteret er med og ALLE bør ha rett til å bli hørt...I alle fall er jeg ganske så sikker på at disse to organisasjonene til sammen kan danne ett meget oppegående barnevern, som nettopp er akkurat det...vern om barna..Og ikke minst de bør få makt til å påvirke lovverk, og skape noe nytt..

I denne pakken finner man ytterpunktene også i tillegg til alt i mellom..Så når ett barn blir tatt bort fra foreldrene når det aldri skulle ha skjedd,( som i saken da jeg vitnet mot barnevernet), er dette akkurat like mye overgrep for barna som det er overgrep i siste blogginnlegget mitt, der barnet blei ofret på de voksnes alter og tvunget tilbake til foreldre som på ingen måte var skikka til det, men som påførte barnet store , nye traumer i form av grov omsorgs svikt..

Det er i disse tilfellene når grov omsorgs svikt enten det er likgyldighet,avvisning, eller direkte overgrep, fysisk, psykisk eller sexuelt at jeg stiller meg svært kritisk til at foreldrene skal fortsette i evigheter å ha rettigheter over barna de en gang skapte..Er det virkelig til det beste for barna???Uten tvil så er det barna som bør ha rett til oppegående foreldre og IKKE foreldre som bør ha rett til å fortsette å ødelegge??Hvor mange år bør de i såfall få mulighet til å rette oppigjen livene sine å la barna leve i usikkerhet????Er det evnen til å lage barn som gjør ett menneske i stand til å være foreldre????I mine erfaringer ett rungende NEI!!!!Banra bør ha rett til å oppsøke foreldre, men en hel verden i forskjell er det at foreldrene har rett til å fortsette å skade barna..Å få muligheten å vokse opp i fred og trygghet bør stå som en grunnmur i barnas liv..Jeg tror at begge organisasjonene har sterke meninger om akkurat dette her..

Det ER virkelig ett altfor stort inngrep i menneskers liv å i det hele tatt fjerne ett lite barn fra hjemmet, til at enkeltindivid i barnevernet har makten til dette aleine..Uhørt!!!I tillegg behøver ikke barnevernet å bryte en eneste taushetsplikt..om de bare lytter..Og om det skulle være noen i nettverket som ønsker og har muligheter for å bli ett evt fosterhjem så burde kanskje dette blitt vurdert i denne prosessen her, og fått høy prioritering også...om det aller verst tenkelige er det eneste rette...det å flytte ett barn...

Derfor burde det i min lille verden bli foretatt en særdeles grundig utredning før dette skjer og ikke slik som nå, der ett hjemmebesøk av en kurator, faktisk kan føre til dette..(har sett også det på nærthold, skrekk og gru, kunne ikke tro hva jeg opplevde)..Ingen av de mange av oss som sto rundt ble spurt engang,og det er her jeg mener de bruker syk makt, og gjemmer seg bak taushetsplikten i tillegg..

De aller, aller fleste har ett nettverk, stort eller lite, og dette nettverket burde også bli hørt i en så alvorlig situasjon. .FØR barnet blir flyttet....For dette nettverket må også leve med sorgen over ett barn som blir tatt bort. Taushetsplikt sa du???Ett helt samfunn kan bli berørt når ett barn blir revet opp og blir borte...Det er særdeles sjelden at en barneverns kurator er synsk, ironi, derfor burde aldri en kurator alene sittet med denne makten heller..Alle i nettverket bør derfor få uttale seg, og ha makt også, slik kan man forebygge at de barna som aldri burde blitt flytta ikke utsettes for overgrep av barnevernet sjøl..En kurator burde ALDRI alene sitte med denne makten..

På akkurat samme måte ville jeg ha grillet nettverket til fremtidige fosterforeldre..hva du selv mener om dine evner er ikke nødvendigvis det andre ser???Jeg ville ha konsentrert meg om evnen til å gi kjærlighet, evnen til samarbeide, og om de er mye fordommer å spore, og ikke minst evnen til å holde ut, da altfor mange barna har blitt flyttet rundt som pingpongballer, med stadig nye fosterhjem..dette er helt uhørt...Ett barn fortjener det aller beste..Når ett fosterhjem svikter, og også i verste fall som vi også veit utfører overgrep, så er dette dobbelt svik for barna..Og de burde få dobbelt straff i tillegg for akkurat det..Jeg tuller ikke engang..Når man i utgangspunktet veit at man skal ta vare på ett barn som har opplevd nok fra før..bare med å flytte kanskje???jeg finner ikke ord som dekker i disse tilfellene..

 Så ville jeg som sakt før innføre selvutvikling som fag i alle yrker som velger det å jobbe med mennesker..Slik at man lærer å være proffesjonell, og ikke lar slike ting som egen sårbarhet...for...f.eks..kritikk påvirke jobben du gjør, eller holdninger fra steinalderen ang annerledesmennesker, som lever litt i utkanten av A 4..ALLE mennesker fortjener respekt..

Men også evaluerings skjemaer for både pårørende og barna, som skal tas på alvor så klart..av nettopp barnevernet..slike skjemaer er en unik mulighet til ..utvikling og forbedring...om man da klarer å komme seg forbi sårbarheten for kritikk og heller se på det som nettopp en munilghet..Er det enkelte kuratorer som stikker seg negativt frem i flere saker...så burde det da både være muligheten for barnevernet og rette opp igjen den store mangel på tilliten å gi denne sparken, både for barnevernets beste og ikke minst...barna..

Så vil jeg også ta med alle de foreldrene som selv ber om hjelp burde bli behandlet som kongelige, løftet opp, bært fram og hørt på..Kanskje flere hadde turt å be om hjelp da???jeg er ganske så sikker på akkurat det..Mange tør ikke be om hjelp da dei veit hvordan mennesker i systemet behandler de..Får det store konsekvenser for barna tror du?????Kanskje noen trenger noe så enkelt som avlastning????Eller fleksibilitet da jeg også har møtt aleineforeldre med flere jobber for å få endene til å møtes..hva med å gi de samme lønnen som fosterforeldrene til å få muligheten til selv å ha mer tid til barnet????Eller hvor mye koster ett tiltak som f.eks. en institusjonsplass, fosterhjem men administrasjon i forhold til å gi foreldre som på en eller annen måte ikke har god økonomi på andre måter.å gi de fosterhjemslønn???.. I min verden skulle det bare mangel at man ikke er fleksibel her, og nettopp tenker på barnets beste..I enkelte tilfeller så er det faktisk så lite som skal til som akkurat det..

Dette er i alle fall, noe av min drøm for fremtidens barn..For ikke å snakke om at barna nettopp er vår fremtid også..

 

 

 

Les mer i arkivet » Februar 2016 » Februar 2015 » Desember 2014
mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

mennesketbaktittelen, aasekarink@gmail.com

56, Ørskog

ETT NYTT KAPITTEL..Veien videre..Det handler om livet og det å leve det, det handler om det å overleve ekstreme utfordringer, traumer, som livet kan gi..frem til i dag, har mye av det jeg har delt også vært farget av en enorm smerte , som har fått frem både sinne og andre følelser som jeg ikke engang har vært bevisst..Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier,og jobbet i systemet i 22 år, i arbeidslivet i 33.Om jeg hadde visst litt av det livet ville gi meg på veien, så hadde jeg nok valgt ett annet yrke..Jeg har.svart belte i livets skole.Bl.mistet 6 av mine nærmeste i alderen 19-55 år.I tillegg utsatt for vold og overgrep..Pga dette så har jeg også møtt hjelpeapparatet i alle mulige varianter, og selv om jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker der som støtter og løfter opp, heler og redder liv, så har jeg også opplevd det stikk motsatte.direkte overgrep, desse overgrepene har jeg nok brukt mest energi på å komme over,etter dødsfallene, da forventningene til det å få hjelp, var så store og ble så knust på veien.. ..Det hele dreier seg om ...mennesker..enkeltindivid ..og derved også graden av sårbarhet.hver enkelt har ..ofte på det ubevisste plan...konsekvensene kan derimot bli ufatttelig store...I bloggen deler jeg mine erfaringer på ett tema jeg brenner for ..Mennesker ..og livet...I tillegg til livets opp og nedturer,der jeg også deler egne dikt.,,for slik å tørre dele min egen vei og hva som har formet meg som mennesket bak tittelen..Min erfaring til syvende og sist, er at jeg slettes ikke kan gjøre noe som helst overfor hva andre gjør, eller hva livet gir....Det kan derimot kan gjøre alt med, er hvordan jeg selv takler det hele..Jeg er ikke lenger ett offer, men en overlever, selv om jeg enda ikke er "på plass" og tryner fremdeles, så er jeg i alle fall på vei mot frihet igjen!!og ØNSKE om å leve, som har vært særdeles frynsete i kantene i mange år..Om du blir med meg på veien? så kanskje du kjenner deg igjen i noe??Du skal i alle fall være hjertelig velkommen inni min lille verden.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits